O11: Dragon Age: Inquisition

Spilt på Xbox360.

Dragon Age: Inquisition er essensielt bygd opp på samme måte som de to foregående spillene: man lufser rundt i en generisk fantasysetting hvor det foregår noe muffins, og prater med en drøss folk, utforsker en rekke plasser og slåss på en gammel-rpg måte som ser ut som et actionspill (i alle fall på konsoll), samtidig som man samler loot og går opp i nivå som gjør at rollene som er med i spillet blir bedre/utvikler seg. Den største forskjellen fra de foregående her er at de har gått for en sandkasse-løsning, hvor alle områdene er større og det er massivt med ting å gjøre der som ikke nødvendigvis har det døyt med hovedplottet å gjøre... Og hovedplottet er at himmelen revner og demoner vasser rundt på Thedas, og man er på feil sted til feil tid, får en "gave" som gjør at man kan stoppe dette uten å huske hvordan.

Selve gameplayet er relativt likt DA2. Alle ser ut som de har flashy manøvre i kamp, men stort sett er det som et utvanna MMORPG - ikke stå i ilden, og mesteparten av hvordan kampene går er basert på numbercrunching. Største forskjellen er her igjen sandkasse-løsningen; første gang man i et DA spill man kan hoppe, ødelegge ting og ha mer interaksjon med miljøet, som gjør både kampene og vandringene fra sted til sted langt mer underholdende for min del - bare synd at hoppingen spesielt og noe annet av kontrollene ikke er spesielt responsive eller logiske ganske ofte. Utstyr og rolleutviklingen/level upene er en blanding av de to foregående - skillplassering og sånn er like.. kjedelig som DA2, mens utstyrshavet er enda "dypere" enn i Origins - her er det uendelig med skrot, mesteparten av det man finner som ikke er skrot kan nesten regnes som skrot, siden man kan lage egne ting som nesten konstant er bedre. Kombiner dette med at de har gått for modellen hvor man må tilbake til basen for å kvitte seg med utstyr og sterkt begrenset inventory space, så blir det ofte til at man må ta "runden" tilbake i fortet sitt, som fort tar veldig lang tid når man skal finspikke på alle rollene, crafte, selge osv, kjedelige greier, men akk så nødvendig spesielt på høyere vanskelighetsgrad. Snakking med andre er i samme stil som før; forskjellen er at det ikke er noen måling av hva folk synes om det, så du må ta det på hvordan de oppfører seg som funker bra, og at dialogvalgene ikke bare er delt opp i "snill-vitsende-slem" som gjør at ganske ofte er valgene virkerlig vanskelige og interessante. Det samme gjelder følgesvennene, de er ikke sortert i en orden-kaos akse, men har interesser og synspunkter utenfor (i alle fall en del av dem). I det hele funker det ganske bra å spille.

Utseendemessig er spillet helt tragisk på 360... Det varierer fra riftene som dukker opp som ser ut som det kommer fra noe før Space Invaders, til ting som ser ok ut hvis du står på samme plass i et par minutter så området rundt deg kan lastes inn (før det er alt utrolig uklart) til dragene som ser ganske bra ut. Som kan overleves, da dette ikke er det viktigste i sånne spill. Problemet er at Bioware tilsynelatende bare har porta hele spillet fra XBone/PS4 og nedjustert effektene helt tilfeldig - så mange av evnene man bruker kan man ikke se hvor blir plassert, som er utrolig slitsomt. Spillet ender opp med å hakke og fryse relativt ofte på et og annet sted hvor de åpenbart ikke har justert ned nok heller... Og dette er på en konsoll, noe som er rimelig absurd. Det hele bærer preg av slapp porting bare så de kan selge til de med gammel konsoll også. Rett etter release var det enda verre, da "radaren" man bruker for å kunne plukke opp ting i nærheten faktisk ikke viste noe (siden outlininga var tilnærmet usynlig), man hørte bare et pling så man visste noe var der, men det var det - dette gadd de fikse i alle fall. Lydeffektene og voice actinga er top not dog, spesielt badguymusikken og tavernamusikken er en fryd. Men heller ikke her er det renska for feil: flere ganger forsvant lyden helt, før den plutselig kom tilbake med alt oppå hverandre 30 sek senere med langt høyere volum (ikke alltid like deilig med hodetelefoner å få en sinnsykt høy "radar"-pling med ekko ut av komplett stillhet)... Bare et eksempel på den type folk jeg gjerne skulle sett fikk mer jobb på spillmusikkfronten:



Hovedplottet er en svak forbedring av det som var i Origins. En superbadguy som man knapt ser eller hører noe til, denne gangen sier han faktisk noe og er "noen". Når man kommer over 100 timer, og kanskje har sett noe til badguyen i 20 minutter blir det hele litt håpløst. Han er bare der for at resten av spillet skal henge på greip, lissom. Følgesvennene og en del teritære personer er de som blir den faktiske historien; relasjoner til disse, uenighetene og brasene man må gjennom. Mange av disse er særs bra; Cassandra synes jeg er den beste versjonen av Big Dumb Fighter i nyere tid, Solas funker bra som mysterium, Vivienne og Sera er både grenseløst irriterende og henholdsvis varm og morsom. Mange av de tertiære karakterene man møter har ofte gode punchlines som sørger for humor som følgesvennene knapt står for denne gangen (Iron Bull/Sera/Dorian er de eneste kildene til det her, og de holder ikke et telys mot folka i Origins) - høydepunkt er for eksempel når man skal dømme en fyr som kaster geiter på fortet ditt, og hvorfor noen vil bo i Crestwall (Crestfall?). Det eneste problemet jeg har her er DLCene ikke kan komme fort nok, og at de kanskje skulle hatt mer av hovedskurken med i plottet her og der.

Sett under ett er spillet ganske morro, og hadde vært uten bugs (og helst spilt helst på Xbone/PS4) det klart beste spillet i serien. Istedenfor blir det en salig blanding av et makkverk av produksjonsverdier, relativt kjedelig rolleutvikling, greit nok gameplay og fantastisk historie/verdensinteraksjon. I alle fall singleplayerbiten.

Det er også en multiplayerbit. Som i realiteten tar det mest kjedelige med spillet, bare slåssing, og gjør det til en slags Diablo/MMO-instance klone - og er så mye dårligere enn så mye annet i samme stil at det er direkte håpløst. Legg til at det er såpass vanskelig/slitsomt og at mikrotransaksjonene ligger og lurer for å gjøre det lettere (i teorien, du får jo random ting ut av mikrotransaksjonene atpåtil) at man lurer på hva de tenkte på, etter at ME3 varianten faktisk var ganske morsom. Oh well. Men i det minste påvirker ikke MP SP på noe vis.

Et siste ord om achievements er at som alle andre deler av spillet går det mest på ting utenfor hovedplottet; man skal dyrke sin indre OCD og samle mest mulig er greia. Hadde det ikke vært for at spesielt en achievement (drepe 10 drager) er bugga, hadde det faktisk vært mulig å få 100% på en gjennomspilling. Noe jeg kan like.

7.5/10 (Sikkert høyere på en annen plattform og hvis de fikser bugsa på et tidspunkt)