Viser innlegg med etiketten Narrative. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Narrative. Vis alle innlegg

tirsdag 27. oktober 2015

K7S2: Life is Strange

engadget.com
Life is Strange er ett av disse historiedrevne spillene som synes å være populære for tiden. Spillet kommer i fem episoder, der siste episode kom ut nå i oktober. Du styrer Max, ei jente som går på en fancy kunstskole som er langt fra perfekt. Etter en hendelse som involverer hennes bestevenninne fra "way back", Chloe, finner Max ut at hun kan skru tilbake tida - og morroa kan begynne!

Min første tanke da jeg startet første kapittel var sånn ca. "Oh, shit! Hva har jeg gjort! Skal vi spille oss gjennom fem episoder med high school intriger?". men ting tok seg jo relativt fort opp, og "intrigene" er mest med på å forme valgene du tar etterhvert, og å gi historien litt mer kjøtt på beina. Og det tok seg nok opp til at high school-elementet ikke lenger spilte noen rolle. Fra ca. midten av fjerde episode og utover vandret tankene mine imidlertid mer og mer til filmen "The Butterfly Effect", noe som kanskje sier nok om hvordan historien utvikler seg. Ideen om hvordan du kan påvirke framtiden (eventuelt nåtiden) med hver lille ting du endrer i fortiden er jo på ingen måte ukjent, og Life is Strange følger den ideen til punkt og prikke. 

Etter å ha lest Oguleths review av spillet må jeg si han oppsummerer det hele ganske greit, og jeg er i stor grad enig. Spesielt når det gjelder slutten. Uten at jeg skal si for mye om selve sluttens innhold, så står du på slutten overfor to valgmuligheter. Og i rett sjanger-ånd så er dette naturligvis et vanskelig valg! Jeg savnet imidlertid et alternativ... Et Donnie Darko-alternativ rett og slett. Og det er det jeg skal si om den saken.

pixeldynamo.com


Videre stemmer det jo også at det ikke er så mye "spill" i spillet, det du gjør mest er å gå rundt og å se cut scenes. Når det er sagt så har jeg nylig (mens jeg ventet på at siste episode av Life is Strange skulle komme ut) spilt gjennom The Wolf Among Us, og det føles som langt mer spill i LiS. Jeg liker at de ikke rusher samtalevalgene (som de gjør i Wolf, og flere av denne typen spill), samtidig som det er litt sherlocking på gang - og jeg liker at du kan skru tilbake tiden for å prøve ulike samtalevalg og få det utfallet du har lyst på (så sant det er en mulighet). 

Dommen er vel at jeg likte spillet, og kommer nok til å spille flere spill i denne sjangeren framover. 

8/10

tirsdag 20. oktober 2015

O7S2: Life Is Strange

Spilt på PC.

Life Is Strange handler om ei hipsterjente som har dratt til en skole med en superprofilert fotograflærer. Og ender opp med å lære seg å reise i tid etter en insident på dassen etter en fotografitime. Spillet består stort sett så å blande dialogvalg i scener man blir putta i, og rote rundt i folks greier som Sherlock Holmes med superpowers. Alt med et ganske behagelig soundtrack i bakgrunnen...



Det som stikker seg ut i dette spillet er at så å si alle valgene man tar blir godt bygd opp mot (man har ofte et inntrykk av folk og hendelser til en viss grad) som gjør valgene vanskelig. Skjedde flere ganger per episode at jeg nesten skrek ut OH NO YOU DIDNT! - noe som tyder på godt arbeid med scener også videre. Grafikken (bortsett fra den grusomme lipsyncen) og lyden har en distinkt og minneverdig karakter, dette er typisk bra "indiestyle med stor publisher i ryggen" løsninger.

Men som med Ethan Carter er i utgangspunktet dette ikke helt min greie. Det er veldig lite gameplay; heldigvis går man i avgrensete områder og blir utsatt for plott hele tia så man ikke mister historien i kjedsomlighet. Det som er av tradisjonell spilling er en slags QTE for bildefokusering hvor kontrollene er elendig forklart, og som blir spamma til det kjedsommelige etterpå - og et par snikeseskjoner. Ingen av dem legger noe særlig til spillet, så det er igrunn null gameplay her for meg. Det er lange seksjoner med bare filmsekvenser uten player input også, og selv om det er bra til å bygge opp spillet er det igjen ikke noe jeg ser på som spill.

Slutten, som igrunn ikke var en overraskende løsning (spesielt etter litt uti den siste episoden), er av den typen som gjør resten av valgene litt banale i etterkant. Jeg er ingen fan av å løse spill på denne måten, og gjør meg lite lysten på å spille det om igjen for alternative valg. Som gjør det hele litt trist, siden store deler av spillet hadde vært morsomt å utforske i alle fall en gang til.

Vil jeg spille det igjen? Sansynligvis ikke...

7.5/10