K5S3: Mass Effect 3

reddit.com

The reapers are coming! Der du i de tidligere spillene prøver å kjempe mot geth og collectors, er fokuset i ME3 mer at du må redde hele galaksen. Alle raser, alle planer, ALLE er under angrep, og vi må samle galaksen for å bekjempe denne fienden som ingen andre enn Shepard trodde skulle komme. 

ME2 er i mine øyne et bedre spill enn ME3, men samtidig så liker jeg endringen av fokus. ME3 føles veldig seriøst. Du mister flere av NPC'ene du har kjent gjennom et par spill, og er du uheldig (les: hvis du ikke har lastet inn save-fila di fra ME2), så risikerer du å miste enda flere. Også gjennom samtalene Shepard har, merker du at krig og tap går inn på henne (jeg spilte female Shepard, naturligvis). Spillet spiller rett og slett mye på følelser gjennom hele fra første til siste minutt. 

"Dessverre" har jeg jo spilt gjennom spillet noen ganger før, og en ny gjennomspilling gir ikke egentlig noe nytt. Nostalgien slo inn, men ellers var det lite nytt. Forsøkte meg også på et par runder med ME3 multiplayer, som jeg var utrolig hektet på, og jeg kunne føle avhengigheten snike seg fram. Det er utrolig gøy, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor. Multiplayer i Andromeda var en skuffelse i forhold. 

I bunn og grunn er det så enkelt: Jeg anbefaler hele Mass Effect serien. Skytingen er god, Shepard er lett å knytte seg til, det er også NPC'ene, og selv om handlingen foregår i fremtiden, med aliens du ikke har noe forhold til, så skal det lite til å også trekke tråder til verden vi lever i. F.eks. "The illusive man" som kjemper for menneskers plass i galaksen, noe som på en måte ikke nødvendigvis er negativt, men når det går på bekostning av andre raser så blir det et problem. 

Spill Mass Effect. Men ikke spill det ihjel. Det sier faktisk stopp på et punkt. 

K4S3: Mass Effect Andromeda

masseffect.com

Mass Effect Andromeda.... da de avsluttet triologien og det ble klart at det ikke ble noen flere spill med Shephard var jeg igrunnen særdeles skeptisk. Hva er Mass Effect uten helten? Uten de kjente lagkameratene? Til og med i en helt annen galakse. Men til min store overraskelse: Mass Effect Andromeda føles som et Mass Effect spill.

Jeg liker hvordan de har lagt opp de ulike verdenen, mye i Dragon Age: Inquisition stil, som gjør at hvis du ikke liker det ene, så kan du alltids prøve det andre. Det er variasjon i utfordringen, i størrelsen osv. Det er godt å ikke alltid være avhengig av bilen, samtidig som det altså skaper variasjon. Og stjernene/verden er jo fantastisk vakker. Det virker litt som om de har fokusert mer på å skape nydelige stjernebilder enn på å fikse spillet innimellom.... men forhåpentligvis så blir de fleste bugs fiksa på etterhvert.

For bugs var det absolutt. Det er veldig lite kult å ha en samtale med en NPC der NPC'en uteblir, og dermed også NPC'ens del av samtalen. Jeg tror ikke det var de viktigste samtalene det skjedde med, men likevel et frustrasjonsmoment. Min favoritt er nok likevel da jeg falt til døden inne i et vault og spawna inn i bilen. I utgangspunktet er jeg rimelig sikker på at det ikke skal være mulig å få bilen inn der, og jeg hadde absolutt ingen mulighet til å få den med ut, naturligvis. Så da endte jeg opp på utsiden, strandet i ørkenen, uten noen beskyttelse for solen. Det er et hardt liv.... (heldigvis har spillet fast travel der det er enkelt å kalle på bilen).

Det jeg tidligere har likt best med både Dragon Age og Mass Effect har vært karakterene. Rimelig sikker på at jeg har nevnt dette i tidligere anmeldelser også. De har vært gode på å skape personligheter du faktisk utvikler visse følelser for, om det så er positive eller negative, så føles de som personer. I dette spillet følte jeg at det var færre samtalemuligheter. De hadde igrunnen ikke så mye å si. Det slo meg etterhvert at det nok finnes mer samtale enn jeg har fått med meg, og at det er mer et designproblem som gjør at det ikke er lett å se om de har noe nytt å si... f.eks. går det an å få nye svar om du spør de om de samme temaene flere ganger i løpet av spillet. At temaet på sett og vis er markert som lest har lite å si... visstnok... så du må spørre om det samme og risikere å høre det samme om og om igjen... og kanskje er du heldig til slutt, og så har de noe nytt å si. Poenget mitt her var vel igrunnen at de har vært forholdsvis gode denne gangen også, men ikke like gode som før. Jeg blir ikke engasjert i NPC'ene på samme måte, muligens med unntak av Peebee og Gil.

Når det gjelder quests føles en del av de (spesielt tasks) som fyll. Deres eneste funksjon er å gjøre spillet lengre/større. De tilfører ingenting, og tar bare opp tid som gjør at deler av spillet risikerer å rett og slett bli kjedelig. Det var litt skuffende. Når spillet blir såpass stort som det er nå, så blir det ikke et spill det er lett å spille om igjen flere ganger. Jeg kommer nok til å gjøre det, men ikke på samme måte som jeg har spilt gjennom f.eks. Mass Effect 2.

Alt i alt så likte jeg veldig godt spillet. Jeg koste meg, og trivdes med å være tilbake i Mass Effect modus.

O3S3: Mass Effect 2

Spilt på PC.

En fortsettelse av Mass Effect som vi hadde i fjor; en blanding av rpg og cover basert shooter. Denne gangen er systemene betraktelig forandret og grafikken pusset opp; men kjernen er den samme: dialog med forskjellige folk, korridorer hvor man må gå fra cover til cover og skyte ned fienden, pluss noen minigames for å låse opp ting. Intet mindre, intet mer. Største problemet er at jeg for et par år siden passerte gjennomspilling 10 eller hva det var, så om jeg kom til å få fnatt underveis som med Witcher 2 var et åpent spørsmål.

Det aller beste med dette spillet, og som holder seg fortsatt, er at jeg elsker det grunnleggende designet. Som en tabletop rpg-person er jeg veldig glad i metoden i hvordan scenene er satt opp; "her er det en dialogscene med substans" "her er en veldesignet actionscene med bra kart, interaktivt miljø du legger merke til og interessante fiender" - den type ting. Alt i passe tempo. Stort sett klart oppdelt så man får det man forventer av en scene. Og med kort tid til å spille, kan man enkelt ta biter hvor man vet man skal gjøre en av delene. Det er heller ingen inventory management; det er forskjellige våpen man kan velge mellom før oppdrag (og i lange oppdrag, underveis), mens man oppgraderer de under nedetid uten å måtte bla seg gjennom bager med crap. Alt dette gjør at all tid jeg brukte i spillet omtrent føles ut som vel brukt tid. At gruppemedlemmene stort sett hadde personligheter det funker å ha med når de har begrenset med tid de får fokus, hinter også om bra design - selv om de kanskje ikke er veldig dype eller superinteressante (bortsett fra Tali og Moridin).

Det største problemet til spillet er at for å oppgradere ting, må man scanne planeter etter viktige ressurser. Jeg er vant til XBOX360 hvor det var irriterende, men på PC var det faktisk enda verre. Er vant til å sitte mye foran PCn, men å måtte sitte og holde på en musknapp og bevege musa rundt på en klomsete måte gjorde at jeg etter første scanna planet avfeide å 100%e spillet. Hadde også noen merkerlige bugs i selve spillet, som at våpenvalgene cycla av seg selv. En del valg underveis er også låst bak en paragon/renegade-mur, så hvis man skal få maskineriet til å gå som smurt er man nødt til å gjøre ting i riktig rekkefølge, som føles ut som en tvangstrøye - spesielt ved omspill du helst vil gjøre ting i din egen rekkefølge. Men ingenting er i nærheten av å drepe opplevelsen.

Verdt gjennomspilling? Ja, helt klart.

Verdt å spille om igjen? Sansynligvis, siden dette var gjennomspilling nummer 11 for min del. Men jeg tror jeg klarer meg uten mer ME2 noensinne igjen nå...