tirsdag 9. mai 2017

K4S3: Mass Effect Andromeda

masseffect.com
Mass Effect Andromeda.... da de avsluttet triologien og det ble klart at det ikke ble noen flere spill med Shephard var jeg igrunnen særdeles skeptisk. Hva er Mass Effect uten helten? Uten de kjente lagkameratene? Til og med i en helt annen galakse. Men til min store overraskelse: Mass Effect Andromeda føles som et Mass Effect spill.

Jeg liker hvordan de har lagt opp de ulike verdenen, mye i Dragon Age: Inquisition stil, som gjør at hvis du ikke liker det ene, så kan du alltids prøve det andre. Det er variasjon i utfordringen, i størrelsen osv. Det er godt å ikke alltid være avhengig av bilen, samtidig som det altså skaper variasjon. Og stjernene/verden er jo fantastisk vakker. Det virker litt som om de har fokusert mer på å skape nydelige stjernebilder enn på å fikse spillet innimellom.... men forhåpentligvis så blir de fleste bugs fiksa på etterhvert.

For bugs var det absolutt. Det er veldig lite kult å ha en samtale med en NPC der NPC'en uteblir, og dermed også NPC'ens del av samtalen. Jeg tror ikke det var de viktigste samtalene det skjedde med, men likevel et frustrasjonsmoment. Min favoritt er nok likevel da jeg falt til døden inne i et vault og spawna inn i bilen. I utgangspunktet er jeg rimelig sikker på at det ikke skal være mulig å få bilen inn der, og jeg hadde absolutt ingen mulighet til å få den med ut, naturligvis. Så da endte jeg opp på utsiden, strandet i ørkenen, uten noen beskyttelse for solen. Det er et hardt liv.... (heldigvis har spillet fast travel der det er enkelt å kalle på bilen).

Det jeg tidligere har likt best med både Dragon Age og Mass Effect har vært karakterene. Rimelig sikker på at jeg har nevnt dette i tidligere anmeldelser også. De har vært gode på å skape personligheter du faktisk utvikler visse følelser for, om det så er positive eller negative, så føles de som personer. I dette spillet følte jeg at det var færre samtalemuligheter. De hadde igrunnen ikke så mye å si. Det slo meg etterhvert at det nok finnes mer samtale enn jeg har fått med meg, og at det er mer et designproblem som gjør at det ikke er lett å se om de har noe nytt å si... f.eks. går det an å få nye svar om du spør de om de samme temaene flere ganger i løpet av spillet. At temaet på sett og vis er markert som lest har lite å si... visstnok... så du må spørre om det samme og risikere å høre det samme om og om igjen... og kanskje er du heldig til slutt, og så har de noe nytt å si. Poenget mitt her var vel igrunnen at de har vært forholdsvis gode denne gangen også, men ikke like gode som før. Jeg blir ikke engasjert i NPC'ene på samme måte, muligens med unntak av Peebee og Gil.

Når det gjelder quests føles en del av de (spesielt tasks) som fyll. Deres eneste funksjon er å gjøre spillet lengre/større. De tilfører ingenting, og tar bare opp tid som gjør at deler av spillet risikerer å rett og slett bli kjedelig. Det var litt skuffende. Når spillet blir såpass stort som det er nå, så blir det ikke et spill det er lett å spille om igjen flere ganger. Jeg kommer nok til å gjøre det, men ikke på samme måte som jeg har spilt gjennom f.eks. Mass Effect 2.

Alt i alt så likte jeg veldig godt spillet. Jeg koste meg, og trivdes med å være tilbake i Mass Effect modus.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar