Nå har jeg bare fullført fem av seks spill. Og jeg begynner å lure på om jeg har en mental sperre på å fullføre disse utfordringene, for jeg klarte da mer enn fem spill de tidligere årene! Det er en liten del av meg som har lyst til å forsvare meg med at jeg faktisk har fullført to av neste sesongs spill før den sesongen starter.... men det er et svakt forsvar. Min plan er fortsatt å fullføre Witcher 3, men det er et såpass stort spill at jeg må finne mer motivasjon... Når så det er sagt: De fem spillene jeg har fullført har jeg jo kost meg med.
Positiv overraskelse: Mass Effect Andromeda.
Jeg var oppriktig redd for at spillet skulle føles som en oppfølger. Et slags desperat forsøk på å få mer ut av Mass Effect enn det var mulig å få. Men selv om de gikk bort fra Shepard og Melkeveien, så var det nok kjente elementer til at det funket. Det var mye bugs, og jeg sliter med å se gjennspillingsverdien i det, men like fullt en positiv overraskelse.
Størst skuffelse: Beyond: Two souls.
Jeg har lyst til å spille det på nytt, men samtidig så har jeg ikke lyst til å spille det en gang til... jeg har veldig lyst til å like dette spillet. Men spillet er mer rart enn noe annet. Og har elementer som tyder på at de prøver å være sære bare for å være sære, det er ingen dypere mening med det. Det er et interessant spill, men jeg hadde nok for høye forventinger og ble derfor skuffet.
Beste spill overall: Mass Effect 2
Jeg koser meg fælt med Mass Effect 2. Det har alt jeg ber om i et spill.
Minst gjenspillingsverdi: Mass Effect 3
Tror ikke jeg bør spille gjennom dette spillet på ei stund... det gir lite fra den ene gjennomspillingen til den neste.
Mest OCD-utløsende spill: Rise of the Tomb Raider
Den prosenten som forteller meg hvor mye av spillet jeg har gjennomført hjemsøker meg fremdeles. All den tid jeg brukte på å samle hver eneste collectible... det er jo strengt tatt ikke verdt det. Samtidig ville jeg jo ikke gjort det hvis det var altfor grusomt.
Nå gjenstår det å se om jeg kan fullføre neste utfordring...
Viser innlegg med etiketten Oppsummering. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Oppsummering. Vis alle innlegg
torsdag 29. juni 2017
fredag 7. april 2017
Oppsummering utfordring 3
Rangering av hvor godt jeg likte spillene denne sesongen:
1. Mass Effect Andromeda
På tross av tekniske glipp og en del horribelt quest design, var dette spillet hvor det var morsomt å gå rundt og GJØRE ting. Som gjør at det er nærmest hundre prosent sikkert at jeg vil fortsette å spille det selv etter å ha fullført det, starte nye runder med det og spille multiplayer. Så kanskje tilogmed de verste delene blir patcha bort underveis.
2. The Witcher 3
Dette spillet var rikt på flavour, en god del morsomme kamper og karakterplott... Men lasteskjermer, et hav av meningsløse ting å gjøre, et relativt tomt lvle og lootsystem og et samlekortspill som noe å drive med på si gjorde at dette nesten var en skuffelse etter Witcher 2 for meg. Fortsatt veldig bra, dog.
3. Mass Effect 2
Fortsatt det spillet med best quest design Bioware har laget, men covershootinga og det faktum at jeg har spilt gjennom det så himla mange ganger gjorde at dette var kjedeligere enn det har vært tidligere; men fortsatt en høydare med tanke på persongalleri, historie og tempo for Biowares del.
4. Rise of the Tomb Raider
Morsomt med tombs, praktiske puzzles og action - men alt det ekstra vissvasset gjør at tempoet blir kvelende og det stopper være morsomt før man blir ferdig, hvis man ikke elsker å samle ting da.
5. Mass Effect 3
Strålende multiplayer og en del bra leveldesign som løser opp plottet til karakterer som har vært med mye i serien er store højdare. Men alt det andre i spillet er rett og slett ganske dårlig, spesielt når man har spilt igjennom det et par ganger før.
6. Beyond: Two Souls
En besnærende historie, bra stemmeskuespill og ide som ikke er særlig bra gjennomført som et spill, desverre.
Denne utfordringa var mindre en utholdenhetstest enn den forrige, som var bra. Men føler de spillene som ikke var rpg-mastodonter endte opp litt skuffende... Kanskje ikke noen utfordring når det er ting jeg ville spilt uansett? Får gå litt mer ut av komfortsona ved neste anledning...
1. Mass Effect Andromeda
På tross av tekniske glipp og en del horribelt quest design, var dette spillet hvor det var morsomt å gå rundt og GJØRE ting. Som gjør at det er nærmest hundre prosent sikkert at jeg vil fortsette å spille det selv etter å ha fullført det, starte nye runder med det og spille multiplayer. Så kanskje tilogmed de verste delene blir patcha bort underveis.
2. The Witcher 3
Dette spillet var rikt på flavour, en god del morsomme kamper og karakterplott... Men lasteskjermer, et hav av meningsløse ting å gjøre, et relativt tomt lvle og lootsystem og et samlekortspill som noe å drive med på si gjorde at dette nesten var en skuffelse etter Witcher 2 for meg. Fortsatt veldig bra, dog.
3. Mass Effect 2
Fortsatt det spillet med best quest design Bioware har laget, men covershootinga og det faktum at jeg har spilt gjennom det så himla mange ganger gjorde at dette var kjedeligere enn det har vært tidligere; men fortsatt en høydare med tanke på persongalleri, historie og tempo for Biowares del.
4. Rise of the Tomb Raider
Morsomt med tombs, praktiske puzzles og action - men alt det ekstra vissvasset gjør at tempoet blir kvelende og det stopper være morsomt før man blir ferdig, hvis man ikke elsker å samle ting da.
5. Mass Effect 3
Strålende multiplayer og en del bra leveldesign som løser opp plottet til karakterer som har vært med mye i serien er store højdare. Men alt det andre i spillet er rett og slett ganske dårlig, spesielt når man har spilt igjennom det et par ganger før.
6. Beyond: Two Souls
En besnærende historie, bra stemmeskuespill og ide som ikke er særlig bra gjennomført som et spill, desverre.
Denne utfordringa var mindre en utholdenhetstest enn den forrige, som var bra. Men føler de spillene som ikke var rpg-mastodonter endte opp litt skuffende... Kanskje ikke noen utfordring når det er ting jeg ville spilt uansett? Får gå litt mer ut av komfortsona ved neste anledning...
lørdag 5. mars 2016
Oppsummering utfordring 2
Rangering av hvor godt jeg likte spillene dette spillåret:
1. Shadowrun: Dragonfall
Bra plott, avslappende å spille og bra turbasert kamp. Skulle gjerne sett det i AAA-innpakning så det ikke var så fryktelig mye lesing for å få med seg ting som trekker en bort fra spillinga.
2. Portal 2
Bra tempo, god humor og rendyrka gameplay. Men ingen stor fan av puzzles, så imponerende nok at jeg likte det.
3. Dragon Age Inquisition
Solid sandboxspilling, stemningsfylt og grei rpg-mekanikk. Mangler sjarm og noe annet enn run of the mill mekanikk for å være overveldende bra.
4. Life Is Strange
Interessant historie og masse god dialog. Men savner faktisk gameplay (ikke helt min type spill med andre ord), samt at starten og slutten var litt skuffende.
5. Brothers: A Tale of Two Sons
Vakkert, innovativ design, god historie og avsluttet akkuratt når de burde. Største problemet var horrible kontroller.
6. Mass Effect
Morsomt, episk og tempofylt sci-fi rpg som ikke holder seg så godt på grunn av en del kjedelige gameplayelementer.
7. Pillars of Eternity
Morsomt med isometrisk RPG igjen - det meste var morsomt; men spillet ble for langt for at morroa skulle vare og for mye preg av stein-saks-papir i kampsystemet.
8. Shadowrun Returns
Greit plott, greie kamper og avslappende. Men ingen voice, masse lesing og oppbrutt gameplay gjør det bare "greit".
9. Torchlight 2
Startet veldig morsomt med intense kamper, morsomt skillsystem og bra lootpinata. Var ikke så morsomt i lengden pga for mange irriterende fiender, for stor variasjon i vanskelighetsgrad og en del merkelige designløsninger.
10. Shadowrun: Hong Kong
Mye av de samme som de to forrige Shadowrunene, men for mange av dialogene trakk ut for mye - spesielt mot slutten.
11. The Witcher
Spennende rpg-mekanikk, seting og historie i starten... Men varte fryktelig lenge, hvor mesteparten var å løpe fram og tilbake pluss drepe endeløse fiender med kampsystemet som fort ble fryktelig irriterende.
12. The Vanishing of Ethan Carter
Null gameplay og (for meg) lite engasjerende historie med mye roaming puzzles gjør dette til en kalkun på nivå med Magic i fjor.
Det som sitter igjen mest etter denne utfordringa er at det hele var mer en utholdenhetstest enn noe annet. Sååå mange spill som varte lenge; selv om to spill som var evig lange ble byttet ut til noe kortere (som var en anseelig lengde uansett). Ble jo ferdig med dem, som var noe av poenget - men med 6 spill hver og alle bortsett fra 2 (Portal og Vanishing) var ganske lange. I etterpåklokskapens navn hadde det vært greiere med færre spill eller andre typer spill. Endte stort sett med å savne spill som Child of Light og Valiant Hearts istedenfor alle mastodontspillene. Vet i alle fall hva slags spill jeg IKKE skal spille i nær framtid, eller ta neste utfordring, hvis det blir noen...
1. Shadowrun: Dragonfall
Bra plott, avslappende å spille og bra turbasert kamp. Skulle gjerne sett det i AAA-innpakning så det ikke var så fryktelig mye lesing for å få med seg ting som trekker en bort fra spillinga.
2. Portal 2
Bra tempo, god humor og rendyrka gameplay. Men ingen stor fan av puzzles, så imponerende nok at jeg likte det.
3. Dragon Age Inquisition
Solid sandboxspilling, stemningsfylt og grei rpg-mekanikk. Mangler sjarm og noe annet enn run of the mill mekanikk for å være overveldende bra.
4. Life Is Strange
Interessant historie og masse god dialog. Men savner faktisk gameplay (ikke helt min type spill med andre ord), samt at starten og slutten var litt skuffende.
5. Brothers: A Tale of Two Sons
Vakkert, innovativ design, god historie og avsluttet akkuratt når de burde. Største problemet var horrible kontroller.
6. Mass Effect
Morsomt, episk og tempofylt sci-fi rpg som ikke holder seg så godt på grunn av en del kjedelige gameplayelementer.
7. Pillars of Eternity
Morsomt med isometrisk RPG igjen - det meste var morsomt; men spillet ble for langt for at morroa skulle vare og for mye preg av stein-saks-papir i kampsystemet.
8. Shadowrun Returns
Greit plott, greie kamper og avslappende. Men ingen voice, masse lesing og oppbrutt gameplay gjør det bare "greit".
9. Torchlight 2
Startet veldig morsomt med intense kamper, morsomt skillsystem og bra lootpinata. Var ikke så morsomt i lengden pga for mange irriterende fiender, for stor variasjon i vanskelighetsgrad og en del merkelige designløsninger.
10. Shadowrun: Hong Kong
Mye av de samme som de to forrige Shadowrunene, men for mange av dialogene trakk ut for mye - spesielt mot slutten.
11. The Witcher
Spennende rpg-mekanikk, seting og historie i starten... Men varte fryktelig lenge, hvor mesteparten var å løpe fram og tilbake pluss drepe endeløse fiender med kampsystemet som fort ble fryktelig irriterende.
12. The Vanishing of Ethan Carter
Null gameplay og (for meg) lite engasjerende historie med mye roaming puzzles gjør dette til en kalkun på nivå med Magic i fjor.
Det som sitter igjen mest etter denne utfordringa er at det hele var mer en utholdenhetstest enn noe annet. Sååå mange spill som varte lenge; selv om to spill som var evig lange ble byttet ut til noe kortere (som var en anseelig lengde uansett). Ble jo ferdig med dem, som var noe av poenget - men med 6 spill hver og alle bortsett fra 2 (Portal og Vanishing) var ganske lange. I etterpåklokskapens navn hadde det vært greiere med færre spill eller andre typer spill. Endte stort sett med å savne spill som Child of Light og Valiant Hearts istedenfor alle mastodontspillene. Vet i alle fall hva slags spill jeg IKKE skal spille i nær framtid, eller ta neste utfordring, hvis det blir noen...
lørdag 27. juni 2015
Kudis første sesong... FAILED...
Jeg vet jeg har noen få dager igjen av måneden, men må bare innse at jeg ikke kommer til å fullføre Dark Souls 2 på de dagene. I bunn og grunn har jeg ikke vært motivert til å spille dette spillet, og kan ikke si noe om hva jeg synes fordi jeg bare så vidt har prøvd. Jeg har et håp om at jeg får gjort noe med det innen neste utfordring er gjennomført, og vil derfor "overføre" DS2 til neste sesong, med et håp om å da klare 13 spill. Så får vi se hvordan det går...
I mellomtiden får jeg bare bøye meg i støvet, og gratulere Oguleth som klarte å spille gjennom alle spillene vi hadde valgt: God innsats!
Oppsummerende synes jeg det er vanskelig å rangere spillene etter hvilke jeg likte best, men jeg har ett på en soleklar førsteplass: Child of Light. Jeg likte stemningen, grafikken, spillmekanismene - alt. Anbefales på det sterkeste!
Ellers vil jeg trekke fram Tomb Raider og Witcher 2 som de spillene som overrasket meg mest (positivt vel å merke). Tomb Raider fikk jeg med da jeg kjøpte xboxen, og hadde ikke forventet at det skulle være noe for meg. Der tok jeg feil, og det nye Tomb Raider er blant de få spillene jeg ser fram til av de som ble presentert på årets E3 (av de som blir sluppet innen relativt kort tid).
Witcher-serien visste jeg vel bare for lite om, så forventningene til Witcher 2 var ikke egentlig til stedet. Jeg endte med å like handlingen og karakterene, men det som virkelig fanget meg var de vanskelige valgene man må ta underveis. Man beveger seg fra gråsone til gråsone, og det finnes ikke noe rett eller galt (alternativt oppleves alt som galt, og man må selv gjøre en vurdering av hva som er minst galt). Selv om også spill som Dragon Age og Mass Effect inneholder flere "moralske" valg, så kommer de ikke i nærheten når det kommer til vanskelighetsgrad.
... og når vi først er inne på Dragon Age. Jeg må si at jeg angrer på at jeg valgte alle fire Dragon Age-spillene. Jeg digger de, men det ble for mye og tok helt piffen ut av meg etterhvert: Jeg skulle holdt meg til Inquisition, som jeg lett nevner i sammenheng med de tre gode spillene jeg har nevnt over. Det var et stort og bra spill som fint passer inn i bolken med mine fire beste spill! (jeg vurderte å sette opp topp fem, men sliter sterkt med å bestemme meg for det femte)
Noe av det jeg likte med denne utfordringen er at jeg har fått spilt gjennom spill jeg aldri ville vurdert på egenhånd, og alle spillene har gitt meg noe. Selv Magic 2015. Nå ser jeg fram til et nytt år med nye spill - som jeg ikke har spilt før!
I mellomtiden får jeg bare bøye meg i støvet, og gratulere Oguleth som klarte å spille gjennom alle spillene vi hadde valgt: God innsats!
| Til Oguleth! |
| Til Kudi.... |
Oppsummerende synes jeg det er vanskelig å rangere spillene etter hvilke jeg likte best, men jeg har ett på en soleklar førsteplass: Child of Light. Jeg likte stemningen, grafikken, spillmekanismene - alt. Anbefales på det sterkeste!
Ellers vil jeg trekke fram Tomb Raider og Witcher 2 som de spillene som overrasket meg mest (positivt vel å merke). Tomb Raider fikk jeg med da jeg kjøpte xboxen, og hadde ikke forventet at det skulle være noe for meg. Der tok jeg feil, og det nye Tomb Raider er blant de få spillene jeg ser fram til av de som ble presentert på årets E3 (av de som blir sluppet innen relativt kort tid).
Witcher-serien visste jeg vel bare for lite om, så forventningene til Witcher 2 var ikke egentlig til stedet. Jeg endte med å like handlingen og karakterene, men det som virkelig fanget meg var de vanskelige valgene man må ta underveis. Man beveger seg fra gråsone til gråsone, og det finnes ikke noe rett eller galt (alternativt oppleves alt som galt, og man må selv gjøre en vurdering av hva som er minst galt). Selv om også spill som Dragon Age og Mass Effect inneholder flere "moralske" valg, så kommer de ikke i nærheten når det kommer til vanskelighetsgrad.
... og når vi først er inne på Dragon Age. Jeg må si at jeg angrer på at jeg valgte alle fire Dragon Age-spillene. Jeg digger de, men det ble for mye og tok helt piffen ut av meg etterhvert: Jeg skulle holdt meg til Inquisition, som jeg lett nevner i sammenheng med de tre gode spillene jeg har nevnt over. Det var et stort og bra spill som fint passer inn i bolken med mine fire beste spill! (jeg vurderte å sette opp topp fem, men sliter sterkt med å bestemme meg for det femte)
Noe av det jeg likte med denne utfordringen er at jeg har fått spilt gjennom spill jeg aldri ville vurdert på egenhånd, og alle spillene har gitt meg noe. Selv Magic 2015. Nå ser jeg fram til et nytt år med nye spill - som jeg ikke har spilt før!
torsdag 21. mai 2015
Oppsummering utfordring 1
Rangering av hvor godt jeg likte spillene dette spillåret:
1. Child of Light
Var søtt, hadde relativt solid rpg-mekanikk for et spill av den størrelsen og rakk aldri bli kjedelig.
2. Tomb Raider
Hadde oomph i fysikken, solid action og utforsking med responsive kontroller, men kunne med litt retting av småplukk vært enda bedre.
3. The Witcher 2
Solid spill, men siden jeg har spilt gjennom det 4-5 ganger begynte en del av elementene å bli litt traurige.
4. Dragon Age: Inquisition
Kanskje det beste spillet, kanskje det dårligste spillet, ingenting imellom. Historien litt uthulet (utvannet av at man gjør så mye mellom segmentene), håpløse tekniske løsninger på XBOX360, men hadde øyeblikk få andre spill kan matche.
5. Knights of the Old Republic
Solide karakterer, solid historie, men sliter litt med at det er gammelt og er basert på håpløs D20-mekanikk.
6. Dark Souls 2
Var morsomt på sitt utfordrende vis, men lider litt av at jeg bare synes de gjorde endringer fra Dark Souls 1 som ikke gjorde spillet morsommere på noen måte, inkludert områdene man befant seg i.
7. Dragon Age: Origins
Som The Witcher 2 hadde jeg spilt gjennom dette før en del ganger; som gjorde at spillet var litt utvanna - men jeg synes fortsatt dette spillet har de beste karakterene, de beste interaksjonene mellom karakterene i serien, den beste karakterutviklinga i serien og de beste områdene i serien - bare det utdaterte mmo-aktige slåssesystemet, grafikken og det totalt latterlige kjedelige hovedplottet ødelegger.
8. Valiant Hearts
Dette spillet hadde jeg gitt 10 hvis det var halvparten så langt, eller de hadde gjort mer ut av det utover i spillet. Hjerteskjærende historie, sin særegne stil (som Child of Light) som var festlig og enkelt gameplay som fungerte godt. Inntil det var det samme hele tia, og de senere områdene var ikke like bra designa som de første.
9. Kingdoms of Amalur - Reckoning
Dette spillet har jeg også spilt før, men rusha bare gjennom det. Denne gangen gjorde jeg nesten alt, og det var egentlig morsommere sånn. Problemet ligger mest i at det egentlig skulle bli et MMO - mesteparten av questene og historien er rimelig kjedelig (med noen få høydepunkter), men takket være kampsystemet og karaktermekket og den fargerike stilen blir det ganske morsomt mens OCD er en greie de får igang.
10. Dragon Age: Origins - Awakening
Som en ekspansjon til Origins, er der mer plukk og høyere level, med samme kampsystem og grafikk som nedtur, mens de nye karakterene er totalt intetsigende og områdene er sånn ok. Så det blir aldri bedre enn passe greit.
11. Dragon Age 2
Her tok de hovedsaklig alt jeg likte i Dragon Age 1, og gjorde det dårligere - bortsett fra kampsystemet som er litt mer spennende. Har et par biroller som er fantastiske, og noen grusomme - det samme gjelder historien, det er enkelte biter som er ganske bra, men mye er rett og slett intetsigende og bare kjedelig. Det faktum at områdene er de kjedeligste jeg har sett i rpger, og den evige gjenbruken av dem, gjør at jeg ikke helt skjønner hvorfor det fortsatt er et ok spill å spille.
12. Magic 2015 - Duels of the Planeswalkers
Dette er bare et makkverk, dårlige tekniske løsninger, håpløse valg av kort, det eneste makkverkspillet i denne utfordringa.
I etterkant vil jeg si at det eneste jeg har å utsette på denne utfordringa var eget valg av spill. Kudis "spam" av en spillserie var morsommere, siden det ble mer helthetlig. Kombinert med at jeg var ego og valgte noen spill jeg trengte et ekstra puff for å komme gjennom (som ikke var nevneverdig gode engang), ble det litt ødeleggende. At jeg valgte makkverkspillet, det spillet med mest teknisk trøbbel (KOTOR) og det minst trivelige (Dark Souls 2) gjør at jeg kommer ut av dette som en med ganske dårlig smak :)
1. Child of Light
Var søtt, hadde relativt solid rpg-mekanikk for et spill av den størrelsen og rakk aldri bli kjedelig.
2. Tomb Raider
Hadde oomph i fysikken, solid action og utforsking med responsive kontroller, men kunne med litt retting av småplukk vært enda bedre.
3. The Witcher 2
Solid spill, men siden jeg har spilt gjennom det 4-5 ganger begynte en del av elementene å bli litt traurige.
4. Dragon Age: Inquisition
Kanskje det beste spillet, kanskje det dårligste spillet, ingenting imellom. Historien litt uthulet (utvannet av at man gjør så mye mellom segmentene), håpløse tekniske løsninger på XBOX360, men hadde øyeblikk få andre spill kan matche.
5. Knights of the Old Republic
Solide karakterer, solid historie, men sliter litt med at det er gammelt og er basert på håpløs D20-mekanikk.
6. Dark Souls 2
Var morsomt på sitt utfordrende vis, men lider litt av at jeg bare synes de gjorde endringer fra Dark Souls 1 som ikke gjorde spillet morsommere på noen måte, inkludert områdene man befant seg i.
7. Dragon Age: Origins
Som The Witcher 2 hadde jeg spilt gjennom dette før en del ganger; som gjorde at spillet var litt utvanna - men jeg synes fortsatt dette spillet har de beste karakterene, de beste interaksjonene mellom karakterene i serien, den beste karakterutviklinga i serien og de beste områdene i serien - bare det utdaterte mmo-aktige slåssesystemet, grafikken og det totalt latterlige kjedelige hovedplottet ødelegger.
8. Valiant Hearts
Dette spillet hadde jeg gitt 10 hvis det var halvparten så langt, eller de hadde gjort mer ut av det utover i spillet. Hjerteskjærende historie, sin særegne stil (som Child of Light) som var festlig og enkelt gameplay som fungerte godt. Inntil det var det samme hele tia, og de senere områdene var ikke like bra designa som de første.
9. Kingdoms of Amalur - Reckoning
Dette spillet har jeg også spilt før, men rusha bare gjennom det. Denne gangen gjorde jeg nesten alt, og det var egentlig morsommere sånn. Problemet ligger mest i at det egentlig skulle bli et MMO - mesteparten av questene og historien er rimelig kjedelig (med noen få høydepunkter), men takket være kampsystemet og karaktermekket og den fargerike stilen blir det ganske morsomt mens OCD er en greie de får igang.
10. Dragon Age: Origins - Awakening
Som en ekspansjon til Origins, er der mer plukk og høyere level, med samme kampsystem og grafikk som nedtur, mens de nye karakterene er totalt intetsigende og områdene er sånn ok. Så det blir aldri bedre enn passe greit.
11. Dragon Age 2
Her tok de hovedsaklig alt jeg likte i Dragon Age 1, og gjorde det dårligere - bortsett fra kampsystemet som er litt mer spennende. Har et par biroller som er fantastiske, og noen grusomme - det samme gjelder historien, det er enkelte biter som er ganske bra, men mye er rett og slett intetsigende og bare kjedelig. Det faktum at områdene er de kjedeligste jeg har sett i rpger, og den evige gjenbruken av dem, gjør at jeg ikke helt skjønner hvorfor det fortsatt er et ok spill å spille.
12. Magic 2015 - Duels of the Planeswalkers
Dette er bare et makkverk, dårlige tekniske løsninger, håpløse valg av kort, det eneste makkverkspillet i denne utfordringa.
I etterkant vil jeg si at det eneste jeg har å utsette på denne utfordringa var eget valg av spill. Kudis "spam" av en spillserie var morsommere, siden det ble mer helthetlig. Kombinert med at jeg var ego og valgte noen spill jeg trengte et ekstra puff for å komme gjennom (som ikke var nevneverdig gode engang), ble det litt ødeleggende. At jeg valgte makkverkspillet, det spillet med mest teknisk trøbbel (KOTOR) og det minst trivelige (Dark Souls 2) gjør at jeg kommer ut av dette som en med ganske dårlig smak :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)