O4: Kingdoms of Amalur - Reckoning

Xbox360 (uten dlcer.)

Kingdoms of Amalur er et action rpg, som minner om ganske mange andre spill. Kjernen er at man hovedpersonen har blitt utsatt for hukommelsestapstrikset som jo tross alt er stor trope i fantasy, og har blitt vekt opp fra de døde - mens verden er i krig, og skjebnen bestemmer alt som skal skje - bortsett fra at hovedpersonen ikke lenger har noen skjebne og har fri vilje. Og så skal man da selvsagt redde verden, gjennom å gå gjennom masse dialog og masse combat som minner om en del beat em up spill, med tradisjonelle rollespillgreier som massive mengder random loot og lvling for å gjøre at man får en illusjon om karakterutvikling (mens karakteren selv aldri sier noe, eller tydeligvis er en karakter i det hele tatt, bare en tom sjel).

Spillet er massivt - man kan fort spille langt over hundre timer (med dlcer), eller man kan holde seg til hovedquesten, og ende opp rundt 15. Hva man velger å gjøre, avhenger egentlig om man kjøper noe med verdenen (all dialogen, all loren, eller noe annet), har achievement ocd eller liker combaten veldig mye - hvis man bare synes noe av dette er greit nok, blir det fort til at man bare kjapper seg gjennom hovedquesten, som jeg gjorde første gangen (dette var en replay). Denne gangen var det litt avslappende, etter å ha spilt litt vanskelige spill i det siste, så gjorde kanskje halvparten av hva spillet har å by på. Så fullført i dette tilfellet er å ha spilt gjennom hovedhistorien, ikke tømt spillet for ting å gjøre (som jeg gjorde med Dragon Age 2, Magic: Duels og KOTOR.)

Spillet er samtaler, combat og løpe fram og tilbake i en massiv verden. Samtalene er definitivt spillets svakeste punkt - det er MASSIVE mengder dialog, men det meste er som dårlige hollywoodfilmer (han stakk! etter ham! han er slem!), og med unntak av et par alvedialoger i det første store området er det hele direkte dårlig, både manus, karakteranimasjoner og ofte voice actinga. Ingen av karakterene er minneverdige i noen grad, så man kunne gjerne bare skippa alt. Combat var morsomt en god stund; det er ganske mange forskjellige ting å gjøre - kontrollene er kanskje ikke veldig responsive, men siden alle fiendene telegraferer ganske godt hva de skal gjøre funker det greit uansett. Det største problemet er den lille mengden fiender (føles ut som 75% av spillet var å drepe edderkopper og de derre greiene som er lagd av tre) som egentlig ikke har noe særlig med moveset heller. Og bossene er ikke stort forskjellige på det planet heller. Utforskinga er ok - lorestones er en fin vri for å få vite lite om verden på en immersive måte, verdenen er ganske vakker (og ikke realistisk og kjedelig, eller bare et flatt bakgrunnsportrett) - men bortsett fra å herpe tønner har man ikke mye med det å gjøre. Så det tar ikke lang tid før man skulle ønske man kunne fast travele til steder man hadde på kartet, men ikke hadde løpt til enda.

Så til syvende og sist er spillet morsomt en stund, men ikke morsomt nok til å spille det i over hundre timer. Heldigvis har utviklerne fikset dette på en bra måte, så man kan få med seg det viktigste uten å måtte sitte i 40 timer til for å klare blir ferdig når man går lei, mens hvis man liker det kan man støvsuge verdenen for alt når man har klart hovedhistorien (eller før, for den saks skyld) - så alle kan få det de vil.

7/10.