søndag 22. april 2018
O0+1S4: Wolfenstein - A New Order
Spilt på PS4.
En god start når det kommer til å spille spill er at man liker genren har jeg hørt. FPS spill har jeg aldri likt, men det konstante trykket via anmeldelser og kompiser som elska dette spillet ble fristelsen så stor at jeg ville prøve det. Lekse lært: ikke hør på anmeldelser eller venner.
Spillet er en korridorshooter iblanda litt errand boy løping og plattforming. Jeg liker ikke korridorshootere, som jo er en dårlig start. I og for seg er nivådesignet ganske kult og jeg tok meg selv i å tenke "dette var en bra plass for en shootout" ganske mange ganger. Våpnene var ganske varierte og føltes fancy ut. Men det fungerte stort sett bare mot "vanlig" motstand; bossene var rimelig frustrerende og ikke morsomme i det hele tatt. Løpeguttseksjonene virker meningsløse og bare der for å trekke ut spillet. Hoppinga er det dårligste jeg har vært borti i et spill, og var nesten så jeg droppa å prøve å spille det ferdig gjentatte ganger underveis siden jeg hissa meg opp over hvordan de kunne finne på å implementere det sånn. Likte ikke gameplayet så mye med andre ord...
Settingen og sånn var ok; men litt for mye eksplisitt gørr for min del. Alternativ mecha på 60-tallet og dystopier er helt greit; men et lass biroller som har en liten definerende greie med seg gjør at det er lite man faktisk knytter seg til her. Klarte ikke bry meg om plotteksponeringa hvor slemmingene kom med vissvass underveis heller. Stort sett ganske forglemmelig med andre ord.
Overall ganske begredelig, men takk og lov at det varte bare 10-12 timer. Det kunne jo vært et open world 40-timers spill..
Kommer aldri til å røre spillet igjen, så null gjenspillsverdi der. Masse collectibles og hardere vanskelighetsgrad hvis man vil tyne ut noe antar jeg...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar