O4S2: Shadowrun - Dragonfall (Director's Cut)

Spilt på PC.

Dette spillet er en ekspansjon til Shadowrun Returns eller et helt nytt spill, jeg har ikke helt bestemt meg enda. Det bruker samme motor og er bygd opp på samme måte, men historien har ingen tilknytning til hverandre. Så hva er det egentlig da?

Spillet er i samme setting som Returns, bortsett fra at man har byttet by fra Seattle til Berlin, hvor det oppå det dystopiske samfunnet man vanligvis har, prøver anarkistene å leve i en slags frihet fra makta i resten av verden. Man spiller en person som har rømt ditt for å jobbe med en gammel kompanjong, men under et milk run av et innbrudd går noe fryktelig galt. Som man må ordne opp i gjennom turbasert kamp, lesing av masse plottekst og dialogvalg. Pluss litt flikking på karakteren når den utvikler seg.

Talky Talky
I prosent er det sansynligvis dette man gjør mest av i spillet. I motsetning til Shadowrun Returns er det LANGT mer intrikat og wordy plott her; i tillegg til en fast gjeng med ekstra folk man tar med seg på oppdrag man kan snakke med (litt som i Dragon Age), er det en stor mengde folk man har relasjoner til i nabolaget man holder til. Samtidig er det ymse andre faksjoner med folk, surfing på nettet og masse annet man kan lese seg gjennom eller påvirke gjennom snakking. Jeg må innrømme at det ble mye å lese, så jeg slukte ikke alt rått - selv om det meste var veldig interresant; hvordan forholder man seg som kriminell til en god del moralske valg, motivasjoner og hvem sitt parti tar man? I motsetning til det første spillet føles det ut som valgene man tar og hvordan man prøver å påvirke folk faktisk har noe å si, og er nesten utelukkende interresante valg også. Spillet fokuserer også på det jeg følte mangla i det første spillet; urettferdig samfunn, magi vs menneske vs teknologi og en del store tråder. Men samtidig har man det store minuset men spillet for min del: mangelen på voiceacting gjør at det ofte blir som å lese en bok mens man vil spille. Som gjorde at jeg i alle fall trenger flere gjennomspillinger for å gidde å få med meg alt..

Fighty Fighty
Actionbiten er i realiteten ikke nevneverdig endra fra Shadowrun Returns. Man går på rutenett, mens man prøver å utnytte egenskapene og våpnene til folkene man har med på tur for å nedkjempe motstanden. Jeg klarer ikke helt sette fingern på det, men jeg synes kartene man har disse segmentene på var langt mer interresante og bugfrie enn i Returns. En del objekter som kan man tudle med og litt mer finurligheter på hvor man vil plassere seg. Så synes dette stort sett var morsomt, og har ingenting å utsette på det.

Mathy Mathy
Her tror jeg de ikke har gjort noe som helst, og alt er det samme om i Shadowrun Returns. Man får xp (som kalles karma her) som man bruker til å øke stats og skills. Som vanlig er det særdeles dumt å ikke spesialisere seg; å være halvbra i en del ting gjør bare at man ikke er brukbart i noe. Samtidig virker det smart å ta en del int/cha greier legger til ekstra valgmuligheter i spillet, som gjør at det ikke bare er skadeboost som er greia, hvis man ikke går for easymode som skytter som jeg gjorde. Helt kurant system, selv om det ikke klarer lure meg til å spille magiker.

Spillet var veldig deilig å spille mens man gjorde noe annet; å kunne gå fra spillet midt i combats for å lage mat, ta seg en lur midt i en samtale osv var veldig fint. Men det gjør at jeg ikke har noen reell ide om hvor lang jeg brukte på det. 15-20 timer mest sansynlig. Tempo er greit helt i spillet fram til slutten; hvor det hele blir trukket ut for lenge, med for mye trash mobs som bryter opp noe som egentlig er spennende. Men det ble aldri kjedelig. Musikken var også litt mer variert enn i Returns...

Vil jeg spille det igjen? Ikke umulig.

8.5/10