Brothers: A Tale of Two Sons handler om to brødre som har mistet broren sin, og når faren blir syk, må de ut på tur for å finne et tre som tilsynelatende har kuren som faren trenger. Spillet er vel i realiteten å komme seg til treet, som man gjør ved å styre begge brødrene samtidig, og løse diverse puzzles.
Det er i realiteten to ting som danner spillet:
Puzzles
Man skal hele tiden framover mot målet; og det er ingen lett vei. Konstant må man klatre rundt, fjerne ting som er i veien eller skape en vei på en eller annen måte. Det som er spesielt her er at man kontrollerer to karakterer samtidig; med standard bevegelser for begge, og hver sin "action"-knapp. Oppgavene er nesten utelukkende enkle; jeg trengte 4 forsøk på en "hinderbane" siden det som virket åpenbart var løsningen ikke var det, og jeg trodde jeg bommet såvidt istedenfor at jeg var på villspor. Det som er problemet er at kameraet ikke alltid spiller på lag med en, så man ikke ser at man har passert en oppgave (spesielt bonusoppgavene, som å redde skilpadder, rydde opp i hareflokken osv) - noe som er ganske fantastisk siden spillet er såpass lineært som det er. Det andre problemet er å spille på tastatur; enten kunne jeg trengt et tastatur som var dobbelt så stort, eller så kunne jeg spilt på kontroller istedet. Jeg klarte ikke spillet spillet over lengre perioder fordi hendene ble herpa av å stokke dem og holde action-knapper inne på lite tommelvennelige måter over lengre perioder. Jeg tro faktisk jeg bare kan nevne et spill som har hatt verre kamera og kontrollerissues enn dette spillet. Hadde ikke oppgavene vært så lette som de var, hadde jeg sansynligvis fått noia av dette og aldri fullført spillet. Spillet er også veldig kort, noe som var bra, siden det var veldig mye av de samme typene oppgaver etterhvert, men det rakk bare såvidt bli gammelt før det var over. Denne biten av spillet var jeg mildt sagt lite imponert over.
Atmosfære
Eventuelt historie. Dette er vel det mer unike og annerledes med spillet. Jibberish istedenfor faktisk språk, ymse handlinger som gir karakter til brødrene (storebror mer veslevoksen og nevenyttig, lillebror mer tullete og musikalsk) og følelsen av fellesskap siden man løser alt med de to brødrene sammen. Fantastiske områder hvor jeg konstant fikk norrøne konotasjoner, musikk og ganske mye "right in the feels" som med slutten. Faktisk føles selve spillingen mer som et verktøy for at man skal få atmosfære, heller enn at det er gameplayet som er det viktige. Denne delen av spillet var fantastisk.
Spillet tok ca 4 timer å fullføre. Overall ble jeg positivt overrasket, men mer som en opplevelse enn som et spill. Men virker lite hensiktsmessig å spille om igjen, så greit det var billig.
7/10.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar