K10: Dragon Age: Origins- Awakening

Som "the Warden Commander" står du overfor en ny trussel: Tilsynelatende "smarte" darkspawn har brutt seg inn i hovedkvarteret, og grey wardens har forsvunnet. Awakening er på sett og vis både et spill der du skal drepe mest mulig darkspawn og et spill der du skal finne ut av mysteriet rundt hvorfor noen av de plutselig har begynt å prate - og driver og organiserer seg selv utenom en blight. 

Etter å ha kjempet med motivasjonen for å komme gjennom Origins, må jeg si det var befriende å spille noe der jeg ikke husker så mye av hva som skjer. Det var nesten som å spille et helt nytt spill! Siden jeg ikke valgte å ofre meg selv i Origins fikk jeg denne gangen spilt med samme karakter i begge spilla, noe som også var en fin opplevelse. Det var rett og slett litt kjekt å spille Awakening. Jeg fikk også fylt på med noen flere achievements! Woho! De har åpnet for en omdistribuering av skill points (eller var det den andre, som jeg ikke husker hva heter?), så da fikk jeg fylt opp noen fra Origins, samtidig som jeg fikk tatt et par jeg manglet fra Awakening. Praktisk. 

Jeg tror kanskje at høydepunktet for meg var å slåss mot dragen på bildet under. Den var jo så fiiin. Ikke like fin før jeg fant ut at jeg hadde det jeg trengte for å holde meg i live, men etter det! Kampsystemet er jo det samme som i Origins, men det oppleves som enklere i Awakening. Jeg vurderte flere ganger å justere opp vanskelighetsnivået - noe som egentlig er uhørt i min verden (jeg kan fint skru ned vanskelighetsnivået for å komme raskere gjennom noe, men opp?? da tar det jo bare lenger tid). 

origin.com

Det var også et par ting jeg la merke til, som jeg ikke har tenkt over før. Blant annet har Awakening noen elementer som vi først ser igjen i Inquisition - som "dømmingen" av folk og fordeling av ressurser. Det var litt artig å oppdage, samtidig som jeg synes det gir spillet en følelse av å være større. Awakening er ikke spesielt langt, men jeg følte jeg hadde litt makt - haha. På den andre siden er det ikke noen muligheter for romance i Awakening, og jeg savner samtalene med the companions mellom slaga. Du må vente på at de ønsker å prate med deg, i stedet for at du kan ta initiativ (de fleste gangene vertfall), og det er litt kjedelig. 

Nå er det mulig jeg er litt snill med karakteren (bare litt altså), for egentlig er det ikke en veldig spektakulær utvidelse, men det var altså såpass befriende å spille noe som ikke var spilt ihjel.

7/10

K9: Dragon Age: Origins

The darkspawn is coming! Ferelden står overfor en blight, og du (og dine companions) er de(n) eneste som står i veien. Du må reise rundt i landet for å overtale de ulike rasene om å danne en hær og kjempe mot den kommende blighten. 

Da Oguleth først introduserte meg for Dragon Age var jeg vel omtrent i ekstase. Det var et fantastisk spill, med alt et rpg skal ha. Det var, og er, spesielt sterkt på karakterfronten. En ting er karakteren du selv spiller og bygger opp, med bakhistorien og interaksjonen med andre folk - en annen er the companions som du plukker opp underveis. Hele Dragon Age-serien har sin del av humor mellom folka, men de har ikke klart å overgå det de fikk til i Origins. Og selv om vi fikk igjen både Leliana og Morrigan i Inquisition, så har de dessverre lagt igjen mye av humoren i enern. 

Når det er sagt, så må jeg innrømme at jeg har litt av samme greia som Oguleth nevnte: Det er litt utvanna etter flere gjennomspillinger. Jeg måtte presse meg for å komme gjennom, og det var ikke så gøy som jeg håpte det skulle være. Det verste for meg var å se bevegelsene i kamp - seriøst treigt! Nå valgte jeg å spille som warrior med two-handed-våpen, så det er jo naturligvis det treigeste - men seriøst! På den mer positive siden, når det gjelder kamp, så husket jeg hvorfor jeg liker tactical view. Jeg syntes jo ikke at tactical view funka i Inquisition, men det funker altså her. 

Alt i alt så tror jeg kanskje minnene om hvor gøy det var å spille dette første gangen redder hele opplevelsen. Jeg har fremdeles ørten achievements jeg kan ta, så motivasjonen for å komme gjennom er ikke helt borte, men jeg kan ikke spille dette under "tidspress" igjen (ikke at jeg tror jeg hadde kommet gjennom uten tidspress). Jeg liker fremdeles karakterene, og at valgene du tar underveis oppleves som "meningsfulle" i den forstand at det, f.eks., er vanskelig å være slem bare for å få en achievement. Jeg liker fremdeles spillet, men det var bedre før.

7/10

Sesong 2 - Oguleths utvalgte

Oguleths litt mindre uhellige kombinasjon av spill:

1. Shadowrun Returns (Dead Man's Switch) [PC]
Turbasert rpg på budsjett. Det første av en rekke kickstarter-finansierte Shadowrunspill.




2. Shadowrun: Dragonfall [PC]
Turbasert rpg på budsjett. Det andre i en rekke kickstarter-finansierte Shadowrunspill.




3. Shadowrun: Hong Kong [PC]
Turbasert rpg på budsjett. Det tredje i en rekke kickstarter-finansierte Shadowrunspill; skal visstnok komme høsten 2015.




4. Torchlight II [PC]
Diablo-stil action RPG.




5. Mass Effect [PC & XBOX360]
Kvasi-FPS rpg av sci-fi sorten, av Bioware.




6. Pillars of Eternity [PC]
Den spirituelle oppfølgeren til Baldur's Gate, crpg på gamlemåten.





Utfordringen starter 1. juli, de av spillene som ikke har full release innen utgangen av 2015 blir erstattet med noe annet.

Erstatningslogg:
Mighty No. 9 -> Torchlight II
Darkest Dungeon -> Mass Effect

Oppsummering utfordring 1

Rangering av hvor godt jeg likte spillene dette spillåret:

1. Child of Light
Var søtt, hadde relativt solid rpg-mekanikk for et spill av den størrelsen og rakk aldri bli kjedelig.

2. Tomb Raider
Hadde oomph i fysikken, solid action og utforsking med responsive kontroller, men kunne med litt retting av småplukk vært enda bedre.

3. The Witcher 2
Solid spill, men siden jeg har spilt gjennom det 4-5 ganger begynte en del av elementene å bli litt traurige.

4. Dragon Age: Inquisition
Kanskje det beste spillet, kanskje det dårligste spillet, ingenting imellom. Historien litt uthulet (utvannet av at man gjør så mye mellom segmentene), håpløse tekniske løsninger på XBOX360, men hadde øyeblikk få andre spill kan matche.

5. Knights of the Old Republic
Solide karakterer, solid historie, men sliter litt med at det er gammelt og er basert på håpløs D20-mekanikk.

6. Dark Souls 2
Var morsomt på sitt utfordrende vis, men lider litt av at jeg bare synes de gjorde endringer fra Dark Souls 1 som ikke gjorde spillet morsommere på noen måte, inkludert områdene man befant seg i.

7. Dragon Age: Origins
Som The Witcher 2 hadde jeg spilt gjennom dette før en del ganger; som gjorde at spillet var litt utvanna - men jeg synes fortsatt dette spillet har de beste karakterene, de beste interaksjonene mellom karakterene i serien, den beste karakterutviklinga i serien og de beste områdene i serien - bare det utdaterte mmo-aktige slåssesystemet, grafikken og det totalt latterlige kjedelige hovedplottet ødelegger.

8. Valiant Hearts
Dette spillet hadde jeg gitt 10 hvis det var halvparten så langt, eller de hadde gjort mer ut av det utover i spillet. Hjerteskjærende historie, sin særegne stil (som Child of Light) som var festlig og enkelt gameplay som fungerte godt. Inntil det var det samme hele tia, og de senere områdene var ikke like bra designa som de første.

9. Kingdoms of Amalur - Reckoning
Dette spillet har jeg også spilt før, men rusha bare gjennom det. Denne gangen gjorde jeg nesten alt, og det var egentlig morsommere sånn. Problemet ligger mest i at det egentlig skulle bli et MMO - mesteparten av questene og historien er rimelig kjedelig (med noen få høydepunkter), men takket være kampsystemet og karaktermekket og den fargerike stilen blir det ganske morsomt mens OCD er en greie de får igang.

10. Dragon Age: Origins - Awakening
Som en ekspansjon til Origins, er der mer plukk og høyere level, med samme kampsystem og grafikk som nedtur, mens de nye karakterene er totalt intetsigende og områdene er sånn ok. Så det blir aldri bedre enn passe greit.

11. Dragon Age 2
Her tok de hovedsaklig alt jeg likte i Dragon Age 1, og gjorde det dårligere - bortsett fra kampsystemet som er litt mer spennende. Har et par biroller som er fantastiske, og noen grusomme - det samme gjelder historien, det er enkelte biter som er ganske bra, men mye er rett og slett intetsigende og bare kjedelig. Det faktum at områdene er de kjedeligste jeg har sett i rpger, og den evige gjenbruken av dem, gjør at jeg ikke helt skjønner hvorfor det fortsatt er et ok spill å spille.

12. Magic 2015 - Duels of the Planeswalkers
Dette er bare et makkverk, dårlige tekniske løsninger, håpløse valg av kort, det eneste makkverkspillet i denne utfordringa.


I etterkant vil jeg si at det eneste jeg har å utsette på denne utfordringa var eget valg av spill. Kudis "spam" av en spillserie var morsommere, siden det ble mer helthetlig. Kombinert med at jeg var ego og valgte noen spill jeg trengte et ekstra puff for å komme gjennom (som ikke var nevneverdig gode engang), ble det litt ødeleggende. At jeg valgte makkverkspillet, det spillet med mest teknisk trøbbel (KOTOR) og det minst trivelige (Dark Souls 2) gjør at jeg kommer ut av dette som en med ganske dårlig smak :)