Sesong 4 - Oguleths Utvalgte

Mine valg for spill vi skal forsøke å fullføre før juli 2018:

1. The Last of Us [PS3/PS4]



Vet ikke hvor lenge jeg kan unngå å ikke få slutten spoila for meg, og har ridd meg som en mare at jeg aldri har fått spilt det som mange regner som et av de beste spillene noensinne lagd. Vet ikke helt hvordan jeg skal klare å returnere til skrekkshooter-type spill siden jeg er elendig til å spille på noen annen måte enn spray'n'pray i skytespill.


2. Torment: Tides of Numenera [PC/PS4]



Spirituell oppfølger til min gamle helt Planescape Torment... Smalere rpg med en unik setting og mindre fokus på slåssing siden man kan komme seg gjennom hele spillet uten å måtte bruke vold tilsynelatende.


3. Middle Earth: Shadow of Mordor [Multi]



Rimelig open-worldete snikete actionspill ekstremt løst basert på Tolkiens verker.



Siden jeg klarte sesong 3 utfordringen greit, tillater jeg meg å stjele fra alle spillene jeg har spilt i det siste med bonusmål... Uten å legge press på konkurrenten, bare for å presisere... :) For å gi meg selv litt utfordring har jeg noen bonusmål:



Bonus 1. Apotheon [Multi]



Indie action-rpg som ser ut som man spiller på en gresk krukke.

Bonus 2. Bloodborne [PS4]



Skrekkaction fra samme folkene bak Dark Souls, bare mer viktoriansk preg over det hele. Like frustrert over aldri å ha endt opp med å gi et realt forsøk som med Last of Us, igrunn.

Bonus 3. Wolfenstein: The New Order



Bare for å ha en ekte utfordring. Sist jeg fullførte et "vanlig" skytespill var når jeg spilte gjennom Halo 1 i Co-op på den originale xboxen...


Ingen AAA rpger for meg denne gangen, det må vel være første gang?

Oppsummering utfordring 3

Rangering av hvor godt jeg likte spillene denne sesongen:

1. Mass Effect Andromeda

På tross av tekniske glipp og en del horribelt quest design, var dette spillet hvor det var morsomt å gå rundt og GJØRE ting. Som gjør at det er nærmest hundre prosent sikkert at jeg vil fortsette å spille det selv etter å ha fullført det, starte nye runder med det og spille multiplayer. Så kanskje tilogmed de verste delene blir patcha bort underveis.

2. The Witcher 3

Dette spillet var rikt på flavour, en god del morsomme kamper og karakterplott... Men lasteskjermer, et hav av meningsløse ting å gjøre, et relativt tomt lvle og lootsystem og et samlekortspill som noe å drive med på si gjorde at dette nesten var en skuffelse etter Witcher 2 for meg. Fortsatt veldig bra, dog.

3. Mass Effect 2

Fortsatt det spillet med best quest design Bioware har laget, men covershootinga og det faktum at jeg har spilt gjennom det så himla mange ganger gjorde at dette var kjedeligere enn det har vært tidligere; men fortsatt en høydare med tanke på persongalleri, historie og tempo for Biowares del.

4. Rise of the Tomb Raider

Morsomt med tombs, praktiske puzzles og action - men alt det ekstra vissvasset gjør at tempoet blir kvelende og det stopper være morsomt før man blir ferdig, hvis man ikke elsker å samle ting da.


5. Mass Effect 3

Strålende multiplayer og en del bra leveldesign som løser opp plottet til karakterer som har vært med mye i serien er store højdare. Men alt det andre i spillet er rett og slett ganske dårlig, spesielt når man har spilt igjennom det et par ganger før.


6. Beyond: Two Souls

En besnærende historie, bra stemmeskuespill og ide som ikke er særlig bra gjennomført som et spill, desverre.


Denne utfordringa var mindre en utholdenhetstest enn den forrige, som var bra. Men føler de spillene som ikke var rpg-mastodonter endte opp litt skuffende... Kanskje ikke noen utfordring når det er ting jeg ville spilt uansett? Får gå litt mer ut av komfortsona ved neste anledning...

O6S3: Mass Effect Andromeda

Spilt på PS4.

Etter en triologi med en faktisk slutt, sa Bioware tidlig at de skulle ut i annet farvann med dette spillet. Etter lunkne anmeldelser og en snikende følelse av at dette ville være et nytt Dragon Age 2 med et genialt fundament men horribel gjennomføring, mistenkte jeg at dette skulle være spillet som gjorde at jeg ikke klarte denne utfordringa for første gang... Men der tok jeg heldigvis feil.

Siden jeg kommer til å skrive en masteroppgavelengde om dette spillet hvis jeg først starter (jeg har allerede prøvd to ganger å begrense meg), fatter jeg meg heller i korthet her.

Spillet fungerer veldig godt som et actionspill. Når man først havner i en korridorshooter som de tidlige spillene kjørte, eller får råne rundt på planeter uten lasteskjermer er dette noe av det morsomste i sin stil jeg har spilt. Lvlesystemet til karakteren er det beste Bioware har hatt som jeg har spilt, bilen fikk meg ikke til å rive av meg håret som Makoen i ME1 og med jetpacken blir det langt mer bevegelse enn å finne et bra sted med cover og campe ut slåssinga. Mange av planetene og stjernekartene ser også veldig bra ut.

Spillet er middels på sånn karakterplott og historie og sånn. Hovedsaklig fordi tempoet lider noe ENORMT av hvordan de har designet questene. Jeg ble stort sett interessert i de andre crewmedlemmene og questene deres, hovedoppdraget og en god del annet - men når alt stort sett bunner ut i at man må ut på en enorm mengde fullstendig intetsigende småoppdrag før man kommer til det faktiske oppdraget, som ikke gir noe til historien og stort sett består i å grave seg gjennom 5-10 minutter med lasteskjermer for et par linjer dialog blir det hele litt en leksjon i hvordan ikke lage quests. Er det virkerlig nødvendig å besøke hele galaksen for å snakke med Peebee de forskjellige stedene for så å avslutte hele oppdraget i et enormt facepalmvalg? Hovedoppdraget er stort sett bedre på å kondensere hva det vil fortelle underveis, men hvis man vil gjøre alt mulig annet føles det bare mer som en sidequest som har et litt større mysterium og slemminger som ender opp som alle nymotens Bioware-motstandere som utelukkende svartsjelete drittsekker. Men etter jeg har spilt gjennom det, er jeg fortsatt nysgjerrig, mest fordi spillet ikke levde opp til potensialet i konseptet sitt og kanskje DLCer eller senere spill som fortsetter det hele kan gjøre noe med saken.

Spillet er direkte dårlig på det nevnte tempoet og alt som har med tekniske løsninger. Selv har jeg ikke noe enormt imot det internett har gått bananas over; animasjonene. De er latterlige, helt klart, men som en som er fornøyd med portretter og tekstvalg i rpger, er det ganske vanskelig å skuffe meg. Det som virkerlig skuffer meg er at spillet nesten konsekvent kræsjet i visse menyer gjennom en hel gjennomspilling (Strike Team interfacet), hadde femsekunders freeze i visse områder på visse planeter og musikk og ambient som kom og gikk uten noen form for logikk. Det at dialogvalgene gjerne ikke samsvarte med hva som faktisk ble sagt ble ganske idiotisk i lengden også. For ikke å snakke om den enorme mengden fullstendig meningsløse quests som ikke gir noen mening i å ha med bortsett fra å måtte spille inn mer dialog og få spilleren til å reise gjennom flere loading screens. Jeg kommer aldri til å skjønne de som faktisk gidder å 100%e samtlige av Taskene i dette spillet...

Overall synes jeg dette var veldig gøy, vil si det på tross av massive feil er det jeg har kost meg mest med siden Mass Effect 2.

Jeg kommer nesten garantert til å spille gjennom kampanjen igjen på et tidspunkt, men også nesten garantert mer av speedruntypen bare for å spille en helt annet spillestil med karakteren/gruppemedlemmer, og gjøre en del sånn nære personvalg annerledes (romanse, søsken og hovedoppdragrelasjoner). Resten kan egentlig bare seile sin egen sjø... For ikke å snakke om masse multiplayer!