Rangering av hvor godt jeg likte spillene dette spillåret:
1. Shadowrun: Dragonfall
Bra plott, avslappende å spille og bra turbasert kamp. Skulle gjerne sett det i AAA-innpakning så det ikke var så fryktelig mye lesing for å få med seg ting som trekker en bort fra spillinga.
2. Portal 2
Bra tempo, god humor og rendyrka gameplay. Men ingen stor fan av puzzles, så imponerende nok at jeg likte det.
3. Dragon Age Inquisition
Solid sandboxspilling, stemningsfylt og grei rpg-mekanikk. Mangler sjarm og noe annet enn run of the mill mekanikk for å være overveldende bra.
4. Life Is Strange
Interessant historie og masse god dialog. Men savner faktisk gameplay (ikke helt min type spill med andre ord), samt at starten og slutten var litt skuffende.
5. Brothers: A Tale of Two Sons
Vakkert, innovativ design, god historie og avsluttet akkuratt når de burde. Største problemet var horrible kontroller.
6. Mass Effect
Morsomt, episk og tempofylt sci-fi rpg som ikke holder seg så godt på grunn av en del kjedelige gameplayelementer.
7. Pillars of Eternity
Morsomt med isometrisk RPG igjen - det meste var morsomt; men spillet ble for langt for at morroa skulle vare og for mye preg av stein-saks-papir i kampsystemet.
8. Shadowrun Returns
Greit plott, greie kamper og avslappende. Men ingen voice, masse lesing og oppbrutt gameplay gjør det bare "greit".
9. Torchlight 2
Startet veldig morsomt med intense kamper, morsomt skillsystem og bra lootpinata. Var ikke så morsomt i lengden pga for mange irriterende fiender, for stor variasjon i vanskelighetsgrad og en del merkelige designløsninger.
10. Shadowrun: Hong Kong
Mye av de samme som de to forrige Shadowrunene, men for mange av dialogene trakk ut for mye - spesielt mot slutten.
11. The Witcher
Spennende rpg-mekanikk, seting og historie i starten... Men varte fryktelig lenge, hvor mesteparten var å løpe fram og tilbake pluss drepe endeløse fiender med kampsystemet som fort ble fryktelig irriterende.
12. The Vanishing of Ethan Carter
Null gameplay og (for meg) lite engasjerende historie med mye roaming puzzles gjør dette til en kalkun på nivå med Magic i fjor.
Det som sitter igjen mest etter denne utfordringa er at det hele var mer en utholdenhetstest enn noe annet. Sååå mange spill som varte lenge; selv om to spill som var evig lange ble byttet ut til noe kortere (som var en anseelig lengde uansett). Ble jo ferdig med dem, som var noe av poenget - men med 6 spill hver og alle bortsett fra 2 (Portal og Vanishing) var ganske lange. I etterpåklokskapens navn hadde det vært greiere med færre spill eller andre typer spill. Endte stort sett med å savne spill som Child of Light og Valiant Hearts istedenfor alle mastodontspillene. Vet i alle fall hva slags spill jeg IKKE skal spille i nær framtid, eller ta neste utfordring, hvis det blir noen...
lørdag 5. mars 2016
fredag 4. mars 2016
O12S2: Mass Effect
Spilt på XBOX360.
Nok et Bioware-rollespill; denne gangen i deres egen sci-fi setting. Man spiller Sheperd, som må samle et lag med folk for å stoppe en intergalaktisk agent som har gått rogue, med litt komplikasjoner. Og mer enn det blir spoilers...
Kjernen i spillet er temmelig simpel. Man farter rundt til forskjellige planeter, hvor man skal nøste opp ledetråder for å finne og stoppe slemmingen. Ved å spille et kvasi-FPS med 2 kompanjonger, hvor man ofte må pause opp og detaljstyre dem og siden egen karakter ved å bruke en del evner i all hovedsak. Det er også en del snakking hvor man stort sett velger mellom å være diplomatisk og nysgjerrig eller en drittsekk og noe midt imellom som egentlig ikke gir en stort. Og ikke minst kjøre den infamøse Makoen; en bil som kan kjøre overalt (i teorien) men som har tidenes minst intuitive kontroller. Kvasi-FPS spillinga synes jeg er underholdende nok på lavere vanskelighetsgrader, men på to de øverste er de fleste fiende damage sponges av rang og spillet er grusomt kjedelig når man må micromanage. Snakkinga og avgjørelsene man skal ta var fantastisk når jeg spilte det første gangen, men resten av triologien og manglende sjokk-faktor gjør at det meste av den biten blir litt kjedelig ve omspilling. Ikke minst fordi drittsekk-samtaletreene ikke tilfører noe, så sjelden noe poeng å velge dem. Kjørebitene synes jeg er ok når man er vant med kontrollene, og bidrar til litt variasjon. Alt i alt synes jeg kjernen i spillet er ganske fornøyelig, selv på fjerde gjennomspilling. Det er også et levelsystem hvor man lvler ganske ofte og blir gitt poeng til å sette ut, som jeg synes er ganske prima. Utstyrbiten er jeg litt mindre gira på, er fryktelig masse drops men stort sett er det et item som er bedre på alle plan enn de andre. Det at det ikke er noen "sell all" knapp og må selge ting som om man spilte Track & Field (150 ting er max i inventory) gjør at det ikke er veldig givende å måtte sjekke alt.
Så er det sidemekanikken og ting man kan gjøre utafor kjernespillet. Man åpner ting, tagger mineralforekomster, hacker ting, ransaker ting og kler på seg (ok, kanskje ikke det siste) med QTE. Dette sklir ikke ut hvis man bare spiller kjernespillet... Men når man gjør sidequests også videre blir det FRYKTELIG mye av det. Brorparten blir QTE og loading screens... Man har også mer kjøring; men istedenfor veldesigna "baner" blir man sluppet ut på øde planeter og må kjøre i ulendt terreng fra QTE til QTE. Som ikke funker så bra; spesielt når man må skyte noe - siktet er ikke noe man kan stole på så lenge ikke Makoen står på plan mark. Når i tillegg det er EN type monster som dukker opp, 3 forskjellige bygg på planetene som i praksis er helt like innvendig, som alle har masse QTE i seg når man først har sluppet unna de som er ute i naturen, blir det hele fryktelig monotont. Det er vel rimelig klart at det er ment for å gi noe til folk som vil grinde her; men akk. Dette er ikke veldig morsomt. Det faktum at alt man får for å gjøre det hele er cash (som fort ikke har noen betydning) og xp (som heller ikke har mye betydning etterhvert) gjør at jeg angrer på at jeg i det hele tatt sjekka det ut.
Spillet har achievements; men som en del andre spill som kom ut når det var en ny greie på konsoller er de horrible. For det meste grindegreier hvor greia er å bruke powers og våpen x antall ganger, eller endevende spillet for content. Det faktum at flere achivements er bugga over 7 år senere gjør at det ikke er veldig fristende å grinde achievements i spillet, heller...
Spillet er solid hvis man spiller hovedplottet, ellers fryktelig kjedelig er min bedømming etter fjerde gjennomspilling.
7/10.
Nok et Bioware-rollespill; denne gangen i deres egen sci-fi setting. Man spiller Sheperd, som må samle et lag med folk for å stoppe en intergalaktisk agent som har gått rogue, med litt komplikasjoner. Og mer enn det blir spoilers...
Kjernen i spillet er temmelig simpel. Man farter rundt til forskjellige planeter, hvor man skal nøste opp ledetråder for å finne og stoppe slemmingen. Ved å spille et kvasi-FPS med 2 kompanjonger, hvor man ofte må pause opp og detaljstyre dem og siden egen karakter ved å bruke en del evner i all hovedsak. Det er også en del snakking hvor man stort sett velger mellom å være diplomatisk og nysgjerrig eller en drittsekk og noe midt imellom som egentlig ikke gir en stort. Og ikke minst kjøre den infamøse Makoen; en bil som kan kjøre overalt (i teorien) men som har tidenes minst intuitive kontroller. Kvasi-FPS spillinga synes jeg er underholdende nok på lavere vanskelighetsgrader, men på to de øverste er de fleste fiende damage sponges av rang og spillet er grusomt kjedelig når man må micromanage. Snakkinga og avgjørelsene man skal ta var fantastisk når jeg spilte det første gangen, men resten av triologien og manglende sjokk-faktor gjør at det meste av den biten blir litt kjedelig ve omspilling. Ikke minst fordi drittsekk-samtaletreene ikke tilfører noe, så sjelden noe poeng å velge dem. Kjørebitene synes jeg er ok når man er vant med kontrollene, og bidrar til litt variasjon. Alt i alt synes jeg kjernen i spillet er ganske fornøyelig, selv på fjerde gjennomspilling. Det er også et levelsystem hvor man lvler ganske ofte og blir gitt poeng til å sette ut, som jeg synes er ganske prima. Utstyrbiten er jeg litt mindre gira på, er fryktelig masse drops men stort sett er det et item som er bedre på alle plan enn de andre. Det at det ikke er noen "sell all" knapp og må selge ting som om man spilte Track & Field (150 ting er max i inventory) gjør at det ikke er veldig givende å måtte sjekke alt.
Så er det sidemekanikken og ting man kan gjøre utafor kjernespillet. Man åpner ting, tagger mineralforekomster, hacker ting, ransaker ting og kler på seg (ok, kanskje ikke det siste) med QTE. Dette sklir ikke ut hvis man bare spiller kjernespillet... Men når man gjør sidequests også videre blir det FRYKTELIG mye av det. Brorparten blir QTE og loading screens... Man har også mer kjøring; men istedenfor veldesigna "baner" blir man sluppet ut på øde planeter og må kjøre i ulendt terreng fra QTE til QTE. Som ikke funker så bra; spesielt når man må skyte noe - siktet er ikke noe man kan stole på så lenge ikke Makoen står på plan mark. Når i tillegg det er EN type monster som dukker opp, 3 forskjellige bygg på planetene som i praksis er helt like innvendig, som alle har masse QTE i seg når man først har sluppet unna de som er ute i naturen, blir det hele fryktelig monotont. Det er vel rimelig klart at det er ment for å gi noe til folk som vil grinde her; men akk. Dette er ikke veldig morsomt. Det faktum at alt man får for å gjøre det hele er cash (som fort ikke har noen betydning) og xp (som heller ikke har mye betydning etterhvert) gjør at jeg angrer på at jeg i det hele tatt sjekka det ut.
Spillet har achievements; men som en del andre spill som kom ut når det var en ny greie på konsoller er de horrible. For det meste grindegreier hvor greia er å bruke powers og våpen x antall ganger, eller endevende spillet for content. Det faktum at flere achivements er bugga over 7 år senere gjør at det ikke er veldig fristende å grinde achievements i spillet, heller...
Spillet er solid hvis man spiller hovedplottet, ellers fryktelig kjedelig er min bedømming etter fjerde gjennomspilling.
7/10.
Abonner på:
Innlegg (Atom)