O5: Dragon Age: Origins

Spilt på Xbox360.

Før dette kom ut for en halv istid siden, gledet jeg meg som en unge, Bioware som gjør sin helt egen greie med fantasy måtte jo bli bra, etter Mass Effect. Og det innfridde til en viss grad da, men det begynner å dra på åra, og fantasy rpg har kommet seg et stykke siden...

Spillet er bygd opp akkuratt som Dragon Age 2, som allerede har blitt spilt her. Mesteparten av tia slåss mann mot ting gjennom et tredjepersons semi-turbasert system, man snakker med ymse npcer om viktige og uviktige ting og det er i teorien noen "gåter" noen steder, men de er det virkerlig ikke mye av.

Kampsystemet er så å si likt med DA2 på konsoll, bare at man kunne velge å trykke for alle standardangrepene istedenfor at cpuen autoattacker i DA2. For det meste er miljøet man slåss i temmelig sterilt; det er lite ting å ødelegge (noen ytterst få barrikader), en og annen felle og en og annen ting som gjør at man ikke føler man konstant er på en slette med abstrakte kanter. Så kampene blir i realiteten rollespillslåssing på sitt mest grunnleggende; focus fire det som er mest truende for øyeblikket, mens en tank prøver å holde fiendene borte fra de squishy folka og noen blir tvunget til å heale de andre. Og så skal man bygge karakterer med utstyr og evner for å ha best mulig odds. Det hadde vært ok til en viss grad, hadde det ikke vært så forbanna mye av det! Deler av spillet er endeløse huler, mot de samme fiendene, hvor kampene enten tar evigheter på vanskelige vanskelighetsgrader (siden alle fiendene tåler så mye), eller bare blir et ork på enklere. Hovedhistoriens fiender (darkspawn), er også fullstendig personlighetsløse og er bare "de derre onde folka" som man blir fortalt å slakte ned, fordi vel, de er onde. Som spill i seg selv ender slåssinga opp som temmelig kjedelig, og hadde vært totalt forglemmelig i seg selv... Muligens derfor de kjører max blod og henrettinger (uten at det er noe som krever input fra spillern, selvsagt), bare for å gjøre det mer "edgy"...



Den andre store biten, snakke med folk, eller rettere sagt, ta avgjørelser for folk, er noe helt annet. Et av de spillene jeg vet om hvor valgene man tar i samtaler påvirker spillet i ganske stor grad - alle de folkene man ender opp med å bry seg om i spillet påvirker man skjebnene til, la de leve, la de dø, være en drittsekk så de stikker av også videre. Voiceworket er fantastisk, alle birollene man har med seg i eventyrgruppa er på et eller annet vis interessante, og selv om ansiktsanimsjoner har kommet LANGT siden fungerer det fortsatt greit (slippes tross alt en del spill som har dårligere ansiktsanimasjoner enn dette nå om dagen..) Det at noen av birollene har sine egne samtaler i bakgrunnen når man er ute på eventyr, gjør at det ofte blir en vittig moralboost midt mellom kamper hvor man slår ned hurlock nummer 600 og 601. Selve hovedskurken kommuniserer man jo ikke med, og hovedpersonen selv snakker jo aldri, så det er på langt nær perfekt, men. Hadde dette vært et spill i seg selv, hadde det vært ganske bra.

Favorittøyeblikket denne gangen er pro contra utenfor cella til fangen som forgifta Arl Eamon.

Kombinasjonen av de to gjør at det er et helt greit spill å spille, og bedre enn sin oppfølger. Men på konsoll, i alle fall ikke lenger noe toppspill i sin sjanger.

Achievementmessig er spillet helt ok, i alle fall uten dlcene - det går mest i å gjøre alt spillet har å tilby. Noen av dem har selvfølgelig bugga under oppdateringer (som den hvor man må se alle sluttene), men i teorien er det et habilt spill å jakte achievements i.

7/10.

K5: Magic 2015 - Duels of the Planeswalker

incgamers.com

Magic 2015 er vel årets digitale utgave av et sett som er gitt ut til Magic: The Gathering. I bunn og grunn spiller du papirutgaven digitalt, men forkledd som en historie. Du er en planeswalker (tror jeg?) og må forbi diverse hinder før du møter den store bossen, Garruk (campaign mode?). Men det er igrunnen bare et kortspill. Digitalt.

Jeg har ikke spilt Magic før, så det er på sett og vis mitt første møte med spillet, om vi ikke teller med Spellslingers-videoene til Geek & Sundry på youtube. Og et par andre som Oguleth har lurt meg til å se. Som nybegynner skulle jeg ønske spillet inneholdt mer "lærdom", jeg føler at jeg har famla i blinde, og bare prøvd meg fram. Det er en tutorial, men jeg glemte raskt hva de gikk gjennom der. Det førte til at jeg satt igjen med en følelse av at jeg tenkte mye, men fikk lite igjen for det... men så spilt jeg litt mer, og litt mer, og plutselig så følte jeg meg litt klokere. 

Spillet er ellers veldig pent, jeg liker grafikken, og hvor stilrent det er. Litt tungvint med menyer der du må gå tilbake ørten steg for hver gang du skal gjøre noe, men kanskje akkurat det er litt bedre på pc? En ting jeg imidlertid stiller spørsmålstegn ved er: Når de forsøker å lage en slags storymode av et spill, hvordan da samtidig beholde det som et rent kortspill? Det hadde vært veldig mye mer meningsfylt hvis han med froskehæren til slutt hadde en hær av frosker, i stedet for ørten kort med bilder av frosker... De har lagt inn små videosnutter og tekst som forteller en handling, og vips så sitter du og spiller kort. Personlig hadde jeg likt det bedre om det var laget som om du spilte en turnering eller noe i den duren. 

Spillet er et helt ok tidsfordriv, og det var artig å endelig få prøve magic... men jeg tror ikke det var en perfect match, og jeg har igrunnen nok av andre småspill å bruke som tidsfordriv - som kabal og minesweeper - som ikke gir seg ut for å være noe annet enn det de er.

4/10

K4: Dragon Age II

wall.alphacoders.com

Som Oguleth har også jeg spilt dette før. Jeg var en av de som forhåndsbestilte spillet for å ha muligheten til å spille så snart det kom ut. I ettertid kom jeg vel fram til at jeg hadde tålt å vente en dag eller to, for spillet kan ikke måles med forgjengeren Dragon Age: Origins (DA:O). Jeg ble nok ikke like skuffet som Oguleth, men skal heller ikke late som om det er det beste jeg har spilt. 

Handlingen er grei nok, du spiller Hawke som må flykte fra Ferelden til Kirkwall. I Kirkwall gjelder det å tjene penger og komme seg opp i verden, få status og møte de viktige personene som styrer byen. Underveis plukker du med deg en og annen companion, og det er litt forskjellige oppgaver du kan gjennomføre (og faktisk fullføre!). 

wall.alphacoders.com

Denne gjennomspillingen handlet for min del mye om å se hva forskjellene på PC-versjonen og Xbox 360-versjonen. Og hvorfor i all verden noen velger å spille det på Xbox kan jeg virkelig ikke forstå. Neida, så bastant trenger jeg ikke å være, men jeg satt og savnet noen av funksjonene i PC-versjonen, spesielt i kampsituasjonen. Jeg liker veldig godt mekanismen med å kunne pause spillet og gi kommandoer til alle fire i teamet du har med deg, og det var vel en av de tingene de hadde forsøkt å overføre fra PC-versjonen til xbox-versjonen... Og så er det begrenset hvor mange evner du har tilgjengelig i "hurtigtastene", noe som begrenser veldig (for meg) hvilke evner jeg bruker. Man kan selvsagt bytte på de, og velge de du selv vil bruke oftest, men det er da mye enklere å ha alt liggende nederst på skjermen - kun ett musetrykk unna. Det hele ble veldig knotete for meg, så løsningen ble å gjøre det hele så enkelt som mulig og for det meste la alle styre seg selv, mens jeg trykte på A-knotten. 

En annen ting jeg ikke likte veldig godt med denne gjennomspillingen var at jeg valgte å være rogue, med dolker som hovedvåpen. Det førte til at jeg følte meg ganske låst på hvem jeg skulle velge å ha med meg. Og det er langt fra alle som er like kjekke å ha med seg. Noe av det jeg likte best med DA:O var samtalene og vittighetene mellom de karakterene jeg valgte å ha med meg, og det var noe av det jeg virkelig så frem til med DAII... Og i første gjennomspilling var jeg heldig på det feltet, men denne gangen endte jeg opp med kyniske og kjedelige folk, som er mer opptatt av å forkynne deres syn enn å gi oss en god opplevelse. Det er litt min egen feil, men det er samtidig spillets feil at valgmulighetene ikke er bedre. 

Misforstå meg rett: Jeg liker spillet. Jeg liker å sose bort noen timer av gangen med å slå ned noen monstre og andre folk. Jeg liker hvordan spillet ser ut, grafikken og de pene fargene. Jeg liker fremdeles verdenen, og har ikke helt mistet troen på at Dragon Age: Inquisition kan bli et bra spill. Men det skal spilles på PC for min del... 

7/10