K3S3: Mass Effect 2

origin.com

Mass Effect 2 er og blir mitt favorittspill i serien. Jeg må passe på å si dette før Andromeda kommer ut, for hvem vet hva som skjer da (jeg er egentlig ikke så håpefull som den setningen fikk meg til å høres ut). Spillet har de beste NPC'ene, karakterer du kan knytte deg til, en historie som fenger, og minimalt av elementer (les: mako) som irriterer meg nok til å skulle gi opp spillet.

Noe av det jeg liker med spillet er at det har nok innhold til at du kan holde på lenge, men sidemissions og den slags kan skippes om du ønsker. Og denne gangen skippet jeg nok mer enn jeg har gjort tidligere. Kompanjongenes missions er imidlertid for gode til å hoppe over, og du kan ikke annet enn å bli glad i hver og en av de. Kanskje med unntak av Saeed (DLC-fyr), som jeg fint kunne klart meg uten.

Dette er et spill som på alle måter har gjenspillingsverdi, men det kan kanskje være greit å vente litt mellom hver gang man spiller det... det er ikke alltid like gøy å huske hver bidige detalj. Men jeg tror aldri det kommer til å komme en dag der jeg ikke blir helt "giddy" når Moridin begynner å synge. Fantastisk. Og ja, jeg fangirler her.

Et supert spill.

K2S3: Rise of the Tomb Raider

in2gpu

Rise of the Tomb Raider. Hvordan Lara Croft ble en ordentlig tomb raider, på jakt etter verdens mysterier. Spillet er i samme ånd som det forrige, både visuelt nydelig og en rekke grusomme dødsmuligheter. Det var riktignok mindre spidding og mer fall i dette spillet. Vertfall slik jeg spilte det. Og tro meg, jeg døde. Og døde. Og døde. Men dødsscenen ble ikke like virkningsfulle som i det forrige spillet.

Historien var på en måte grei nok, men samtidig så føltes den lang og kronglete. Det føltes flere ganger som om ting var lagt inn for å gjøre det lenger, og ikke fordi det tilførte historien noe viktig eller meningsfylt. Sånt frustrerer meg.

Dette spillet vekket OCD'en i meg, så til de grader. Jeg har ikke ord for den følelsen jeg fikk da jeg hadde finkjemmet alle områdene for alle collectables og gjort alle challenges og alt sammen, og kom over enda et relativt stort område. Jeg var klar til å gi opp... men OCD'en vant. I det forrige spillet likte jeg å lete etter de små ekstra tingene, men i dette ble det rett og slett litt mye.

Når spillet først er så stort som det er, så er det også frustrerende at de har lagt opp til at du må reise ganske mye fram og tilbake mellom de ulike områdene for å fullføre alt. Som når du kommer over tombs du ikke kan gjøre fordi du mangler utstyr du ikke får før i et helt annet område.

Jeg liker veldig godt denne typen spill, der du både får utfordret hjernen med noen puslerier, og samtidig er det nok action til å holde fingrene i gang. Absolutt verdt å spill, og holdt meg opptatt i massevis av timer. Jeg vil svært gjerne ha flere Tomb Raider spill av denne typen! Ja, takk!

Men spillutviklerne må snart forstå at det ikke er om å gjøre å få spill til å vare lengst mulig...