fredag 1. januar 2016

O10S2: Shadowrun Hong Kong



Etter at Shadowrun Returns var greit nok og Shadowrun Dragonfall var temmelig imponerende, var forventningene til dette ganske store. Alt hadde gått oppover. Men...

Spillet er samme motor som de to forrige Shadowrun-spillene, og bygd opp på samme måte. Man spiller en person som har havna på feil side av loven, og skal snakke/slåss seg ut av/hacke seg inn i diverse kriminelle situasjoner i et turbasert system. De har lagt til noen ekstra biter denne gangen; i all hovedsak har hackingen får mer dingser (hovedsaklig gjennom QTE og hukommelse-minispill) å leke med, samt en del ekstra cyberware ++ man kan utstyre karakterene sine med. Og etter at de fikk mye positiv feedback på skrivingen i Dragonfall har de skrevet ekstra mye denne gangen; så man burde like å lese hvis man skal spille dette spillet.

Kjernen i spillet liker jeg godt fortsatt. Turbasert kamp er fortsatt gøy. De nye tingene man kan kjøpe/putter karma i, gir det litt mer variasjon. Prinsippet med oppdragene og sånn er også bra; men noen interessante karakterer. Musikken er tilogmed merkbart forbedret; det samme er miljøvariasjonene.

Men spillet tar flere store smeller fra de forrige, sånn jeg opplevde spillet. Det mest irriterende er mengden tekst; jeg synes det er greit med dialog og valg ofte. Men å bli overlesset av beskrivelser, detaljer osv vanner ut det hele så fryktelig mye. Det går fra spill til på budsjett til roman med innslag av spill.. Og akkuratt som film med innslag av spill, liker jeg virkerlig ikke dette. Jeg bare klikka meg tilfeldig gjennom de få dialogvalgene jeg fikk til slutt også, fordi de fleste valgene man tok bare førte til en slutt for noen bipersoner man aldri ser igjen heller. Det samme gjelder hackinga; litt morsomt med de nye minispillene første gangen, men etter det blir det bare noe som er et irritasjonsmoment. Spesielt et oppdrag hvor hacke-rng med øvre tak på hvor mange turer man kan bruke, med en haug med ICE som kan twoshotte hackern blir det bare sånn save/load extravaganza som i gamle PC-spill. Tror jeg hadde 80 savegames når jeg var ferdig med spillet...

Det samme gjaldt egentlig kvaliteten på nesten hele spillet. Pacingen blir helt feil, og mengden tekst bare for å ende opp i et oppdrag hvor man skal klikke på et par greier, kanskje ha en shootout mot en haug med vakter, og det var det. Hvis man ville, kunne man lese et lass ekstra tekst ved å snakke med masse npcer. I etterkant likte jeg et oppdrag i spillet, mens resten bare var en kjedelig graut jeg bare er glad jeg er ferdig med.

Vil jeg spille det igjen? Overhodet ikke.

5/10.